FORSVAR AV NORGE: I framtida må vi regne med at vi får mindre hjelp fra NATO og USA i situasjoner av stor nasjonal interesse for Norge, ifølge en ny rapport.

Foto: Håkon Eikesdal
FORSVAR AV NORGE: I framtida må vi regne med at vi får mindre hjelp fra NATO og USA i situasjoner av stor nasjonal interesse for Norge, ifølge en ny rapport. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Snart må Norge klare å forsvare seg selv

Norges sikkerhet og uavhengighet kan ikke lenger basere seg på militær unnsetning fra NATO og USA. Det er en av konklusjonene i en ny rapport om forsvaret.

Kommentar

Vilkårene for norsk politisk selvstendighet, og vår vilje til å forsvare uavhengigheten, er et stort og viktig tema. Likevel diskuteres det bare i krokene der deltakerne stort sett er militære fagfolk og et par titalls forskere. Og på lukkede bakrom der deltakelsen er eksklusiv av sikkerhetsmessige grunner. Likevel behøver det ikke være slik. Både forsvaret selv og ulike forskningsinstitusjoner produserer nå et stort materiale som gir omfattende analyser av internasjonal politikk og konsekvensene for Norge. Sist ut er rapporten «Globale trender mot 2040 - implikasjoner for forsvarets rolle og relevans» fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), forfattet av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og forskeren Alexander William Beadle. Innholdet er oppsiktsvekkende åpent, premissene spisset og konklusjonene dristige.

Debatten om norsk forsvar har bygd på tre konstante premisser. For det første er Norge en småstat med en stormakt (Russland) som nabo. For det andre beror evnen til å forsvare Norge på militær hjelp fra våre allierte. Og for det tredje skiller vi oss fra andre småstater ved å være avhengig av omfattende havområder som over tid er sterkt utvidet gjennom havretten.

Globaliseringen endrer eller påvirker disse tre konstantene, påpekes det i rapporten. Verden blir mindre både politisk, økonomisk, finansielt, sosialt og kulturelt. Ulike aktørers handlinger får langtrekkende konsekvenser for andre, og Norge selv er økonomisk aktiv i stadig større, og ofte farlige, områder. Vi er blitt en del av en sårbar, global virkelighet med et utvidet trusselbilde som skaper nye sikkerhetsutfordringer gjennom ustabilitet som ofte har røtter langt borte. IS og annen terror er ett eksempel. En konsekvens er at Norge kan bli trukket inn i konflikter andre steder i verden. Rapporten nevner Midtøsten, men også Afrika sør for Sahara, og et ustabilt land som Angola der Norge har store interesser i oljevirksomheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Truslene har også dimensjoner som gjelder befolkningsutvikling, sosiale forhold, klimakrisen, ikke-statlige aktører og migrasjon. Verdens befolkning vil øke med en tredjedel de neste ti åra, den blir eldre og urbaniseringstakten øker dramatisk. Ifølge OECD vil etterspørselen etter vann øke med 55 prosent innen 2050. Etterspørselen etter mat vil øke med 50 prosent innen 2030 og med 70 prosent innen 2050. Energibehovet kan gå opp med 37 prosent fram mot 2040. I seg selv vil ikke dette nødvendigvis utløse kriger, men vil trolig føre til økt sosial uro og spenninger og omfattende migrasjon. I Norge kan personer med innvandringsbakgrunn øke fra ca. 15 prosent i dag til 30 prosent av befolkningen i 2060. I rapporten pekes på at større indre spenninger med politisk aktive etniske eller religiøse grupper, kan påføre forsvaret nye oppgaver når det gjelder intern sikkerhet.

Hovedutfordringen i rapporten fra Diesen og Beadle gjelder Norges forhold til NATO og USA, og vår evne til å finansiere et forsvar som kan løse to hovedoppgaver. Den ene er at vi holder oss med et forsvar som har en tilstrekkelig krigsforebyggende kraft. Den andre at forsvaret har kapasiteter som kan brukes i internasjonale operasjoner på en måte som gir tydelige militære resultater. Et slik scenario vil kreve at Norge innfrir NATO-forpliktelsen om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvaret. Politisk er det i dag lite sannsynlig.

Parallelt må vi regne med at vi får mindre hjelp fra NATO og USA i situasjoner av stor nasjonal interesse for Norge. NATO utvikler seg mot et rammeverk for ulike typer samarbeid der landene føler ulik forpliktelse stilt overfor konflikter. Samtidig er USAs interesse for Europa svekket i forhold til utfordringene i Asia og Stillehavet. USA og Norges interesser er heller ikke alltid sammenfallende i nord. Det betyr at Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet i nordområdene. Kommer Norge i en sikkerhetspolitisk krise med Russland, er det på ingen måte gitt at allierte vil komme oss til unnsetning etter NATOs artikkel fem om militær bistand. Mulige konflikter rundt Svalbard er et eksempel på en slik situasjon, men også konfrontasjoner i Finnmark.

Rapporten fra Diesen og Beadle er ingen fasit, men en presentasjon av mulige politiske og militære scenarioer. Den fortjener bred debatt. I lengden handler all politikk om hvordan vi skal forme framtida.