Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Snart slutt på ventetida

Seint i natt norsk tid får Roberto Benigni sju sjanser til å vise Hollywood at stor film ikke må være fra Amerika.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag sitter Roberto Benigni (47) og kladder takketaler han skal bruke under Oscar-konkurransen i natt. Om sola skinner på italieneren, skal han fylle kofferten med sju Oscar-priser for filmen «La vita h bella», som han selv har skrevet, regissert og spilt hovedrollen i. Hans kone Nicoletta Braschi har rollen som hans kone i filmen også.

Sannsynligheten for at Benigni vil kuppe hele Oscar-konkurransen er mikroskopisk. I så fall har han banket Spielberg som regissør, Tom Hanks som skuespiller og ikke minst «Shakespeare in Love», «Redd menig Ryan» og «Elizabeth I» som beste film. Men at en utenlandsk film kjemper i superklassen skjer knapt hvert skuddår. Vanligvis går utenlandsbesøket rett i klassen «beste utenlandske film».

Filmen er i den sjeldne sjangeren holocaustkomedie. Jøden Guido bruker sin ville fantasi for å innbille sin sønn at livet i konsentrasjonsleiren bare er en lek, for å beskytte ham mot den forferdelige sannheten.

Farens historie

Selv er Benigni vokst opp med akkurat denne historien. Etter krigen kom hans egen far hjem fra tysk arbeidsleir, og var besatt av det han hadde opplevd. Forferdelige mareritt plaget ham. Alle han møtte fikk høre historiene om leirlivet, også Roberto og hans tre eldre søstre - om og om igjen. I begynnelsen var det tragiske fortellinger, etter hvert fikk historiene mer komisk skjær, fordi faren anstrengte seg for å lage fortellingene morsomme og å huske pussige episoder. Slik gikk marerittene over. Da faren så «Livet er herlig», utbrøt han: «Endelig har du laget en god film, Roberto.»

I Jerusalem


Filmen har vært både en festival- og publikumsvinner over hele verden, men den viktigste prisen fikk han på Jerusalem-festivalen i sommer. Han var skrekkelig nervøs før møtet med det jødiske publikummet. Og først da han så hvordan publikum gråt, ble han rolig.

Benigni var selv aldri sikker på om det var mulig å lage en morsom film fra dødsleirene. Som komiker hadde han ikke noe valg. Han har uttalt at komikerens uskyld kan vise bedre dramatisk skuespill enn hva dramaskuespillere noensinne gjør. For nettopp den såre, hjerteskjærende smerten er det bare klovner som kan vise.

Han er best kjent som djevelen i «Den lille djevelen», og fra Jim Jarmusch-filmene «Down by Law» og «Night on Earth». Den siste filmen han har vært med på, er den franske «Asterix og Obelix»-filmen sammen med Gérard Depardieu. Filmen ble slaktet av kritikerne, men er en kassasuksess av de sjeldne.

Som skuespiller er han i klasse med Charlie Chaplin og Buster Keaton. Som regissør kobles han nå opp mot de store italienske mestrer. For Benigni er «Livet er herlig» en hyllest til Federico Fellini, som han selv jobbet sammen med på syttitallet. Han har takket nei til Hollywood flere ganger, og når han blir kalt «Italias svar på Woody Allen», svarer han bare at «Woody Allen er Amerikas Benigni».

«Livet er herlig» («La vita h bella») er nominert i klassene: Beste mannlige skuespiller, beste hovedrolle, beste regi, beste film, beste filmklipp, beste filmmusikk, beste fremmedspråklige film og beste originalmanus.

TAKKER: Benigni ble så glad da han fikk en pris i Cannes at han gikk ned på maven og kysset bena til juryformannen.