Snartenkt, rappkjefta, ukonsentrert

Espen Eckbo fikk 30 prosent av stemmene da Dagbladet kåret årets TV-fjes. Det er han glad for. Men han tør ikke slippe jubelen helt løs.

- Tenk om det bare er noen som har satt i gang en nettaksjon for å få fram en helt usannsynlig kandidat. Det har skjedd før, det. Og tenk så pinlig hvis jeg går ut veldig høyt og begeistret, og det viser seg at jeg er blitt lurt!

Det virker kanskje paranoid, men for en som har gjort det til en livsoppgave å lure andre, er nettaksjoner en naturlig ting å bekymre seg for.

- Men du kan godt skrive at jeg er glad for at jeg vant. Det er hyggelig at folk liker det jeg gjør.

Espen Eckbo har foreslått Theatercaféen som åsted for seiersintervjuet. Dessuten ønsket han at Finn Graff skulle tegne ham underveis. Siden det ikke gikk, stiller han på Theatercaféen med medbrakt portrettegner: Kompis og med på laget bak «Mandagsklubben» og «I kveld med Thomas Giertsen», Henrik Elvestad. Espen har gått til innkjøp av proft utstyr: Solid tegneblokk og kullstifter. Og han passer på at kunstneren får en sjenever til arbeidet.

- Hva er premien? Et diplom? En plakett? Eller kanskje en pokal? spør Espen ivrig omtrent før vi får satt oss ned.

- Heder og ære. Du havner i selskap med Anne Grosvold (1996), Anne Grosvold (1997) og Thomas Giertsen, Nils Ole Oftebro og Silje Stang (1998).

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men jeg kan jo ikke komme drassende med noen gulnede avisutklipp for å imponere barnebarna om 50 år. Får jeg virkelig ikke noe i, eh, gull?

- Sorry. En lunsj på Theatercaféen er det beste vi kan tilby.

- Det er nå frokost for meg, dette da, men ok. Jeg begynner med carpaccio.

- Herregud, jeg ha'kke tjangs, kommer det fra Henrik bak tegneblokka.

- Ikke tegn ørene for store. En karikatur kan godt være tøysete, men ikke slem, instruerer Espen.

ESPEN ECKBO ER INGEN ENKEL MANN å intervjue. La det være helt klart. For det første kan du aldri vite om han snakker sant. Det eneste som er sikkert, er at han elsker å lure folk, spesielt pressen. For det andre svarer han veldig kort på alle spørsmål (Nei, jeg vet ikke, hva vil du jeg skal si? er standardsvaret.) For det tredje klarer han å pense samtalen over på intervjueren istedenfor på seg selv hele tida (- Og hvorfor skal du aldri gifte deg?). Dessuten er han snartenkt og rappkjefta. Og morsom. Og ganske ukonsentrert (han blir tross alt portrettert for første gang på den andre siden av bordet, fotograf Bones tar bilder mens vi snakker, og damene på nabobordet er mer opptatt av oss enn av maten sin).

- Hvilke planer har du etter jul, Espen Eckbo?

- Ingen. Eller, jeg har flere alternativer. Kanskje jeg skal studere ferdig. Kanskje blir det mer TV. Det har vært veldig gøy i høst, gøy å være en del av et flott miljø, en gjeng som tenker i samme retning. Hvordan går det, Henrik, kan jeg få se?

- Egentlig ikke, men ok da.

- Å fy faen. Ser jo ut som den avskyelige snømannen.

- Er ikke dette bra, da? OK. Jeg prøver en til, sier Henrik og tar et nytt ark.

Espen har halvannet år igjen med studier før han er ferdig utdannet jurist. Som faren og onkelen.

- Det har ingenting med saken å gjøre. Det var helt tilfeldig at jeg valgte jussen. Jeg visste ikke engang at pappa var jurist, jeg, påstår han og setter opp verdens mest uskyldsblå, ærlige øyne.

- Hvordan blir det å ta opp jussen igjen etter en pause?

- Jeg håper det er omtrent som å sykle. Har du først skjønt legalitetsprinsippet, så sitter det, liksom. For øvrig ville jeg sette pris på om du kunne la være å strø mer salt i dette juristsåret.

ESPEN ECKBO HAR OPPTRÅDT SIDEN han var liten Ullern-gutt, og at han nå har blitt rikskjendis og er kåret til årets TV-fjes, er i grunnen bare en naturlig fortsettelse på hans artistkarriere:

- Jeg har lest høyt fra «Fifi og Fofo» for alle foreldrene i klassen. Og så har jeg vært hyrde i julespillet og hatt en julenissemonolog, opplyser han stolt.

Dessuten var han med i Ullernrevyen alle tre årene han gikk på videregående, både som manusforfatter og skuespiller. Siden har han vært instruktør for andre skolerevyer, tekstforfatter for Lompelandslaget og standupkomiker. Aftenpostens anmelder Sturle Scholz Nærø var euforisk i sin kritikk av Ullernrevyen 1991:

«Viktige deler av revyen bæres oppe av scenesjarmøren Espen Eckbo. Hans timing var til tider fullstendig profesjonell, og et slikt talent bør ikke ha stått på scenen for siste gang.» Godt observert av Nærø, det der.

- Henrik (Elvestad), Thomas (Giertsen) og jeg har kjent hverandre siden skoletida, og vi etablerte sammen med Eilif Skodvin etter hvert et miljø som takket være Thomas slapp til i større grad i «Mandagsklubben» og «I kveld med Thomas Giertsen». Få se, Henrik? Herregud, det håret da? Og den nesa! Jeg har ikke så stor nese, Henrik!

- Hadde du vært Kramer eller Lyle Lovett, så hadde dette vært veldig bra, skal jeg si deg. Er det mulig å la Kramer bli årets TV-fjes isteden, forresten? spør Henrik Dagbladets utsending.

- Én til, Henrik. Herregud, du må ikke si ja til slike tegneoppdrag hvis du ikke kan tegne.

ESPEN ECKBO ER FRONTFIGUREN i popheltene Boyzvoice, men akkurat det vil han ikke snakke om.

- Nei, boyband er bare for jenter.

- Hva hører du på ellers da?

- Det kan jeg ikke si. Det blir for privat.

- ?

- Jo, hvis jeg står i dusjen og hører på yndlingsplata mi, så vil jeg ikke at hele landet skal vite hva det er.

- Men en sjanger, da. Death metal eller folkemusikk?

- Jeg liker jazz, storband, korpsmusikk, ambient, trip hop, east og west coast rap.

- Ser du, det var vel ikke så vanskelig?

- Nei, det går jo riktig bra, dette her. Flere spørsmål!

- Hvordan står det til med kjærligheten?

- Nei, det faller utenfor dagens tema, sier Espen og er riktig så fornøyd med svaret sitt. «Ingen kommentar» er så forslitt, synes han.

- Hvordan takler du kjendislivet?

- Det har jeg merket veldig lite til, gitt. Men hvis det blir et problem, så er det jo bare å isolere seg. Den gleden det er å ringe til Telenor å be om hemmelig telefonnummer, er noe flere burde unne seg.

Henrik er ferdig med tredje og siste forsøk. Nå er han fornøyd.

- Ganske god idé, ikke sant, å tegne deg i bua? Eller hva?

- Helt klart den beste hittil. Selv om jeg ser ut som Knut Th. Gleditsch med tupé.