Snarvei til fortapelse?

- På mange måter kan en si at de unge jentene går over til å drikkepå kvinners vis, pent og pyntelig, mens guttene fortsetter å drikke på menns vis, mye og utagerende, skriver kronikkforfatterne.

Forskning viser at den relative økningen i bruk av alkohol de senere år har vært størst blant kvinner. I 1979 var alkoholforbruket tre ganger så stort blant norske menn som blant kvinner, mens det i 2004 «bare» var dobbelt så stort. Dette har ført til dramatiske oppslag i media om alle helseskadene denne utviklingen vil medføre for norske kvinner. Er kvinners alkoholbruk ute av kontroll?

Vi vet selvfølgelig at kvinner har mindre vekt og kroppsveske å fordele alkoholen på, og at med samme alkoholmengde vil de få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet enn menn. Hvis de drikker like mye, vil de rammes hurtigere av ulike medisinske lidelser. Imidlertid vet vi at kvinner fortsatt drikker mindre enn menn per drikketilfelle, de drikker seg sjeldnere beruset enn menn og skadene de påfører seg selv og sine omgivelser er langt mindre enn for menn. Menn er i flertall både når det gjelder medisinske lidelser, trafikkskader og vold der alkohol er involvert. Alkoholbruk står for vel 11 % av tapte leveår blant menn, men knapt 2 % blant kvinner. Hvor bekymret skal vi da være for forbruksutviklingen blant kvinner?

Forskning har vist at jo større alkoholforbruk det er i en populasjon, jo større er risikoen for alkoholrelaterte skader. Dette innebærer at økt bruk av alkohol på sikt kan medføre flere helseproblemer og skader blant kvinner. Det kan også være grunn til bekymring for de yngste kvinnene (15-20 år) som konsumerer mest av alle. Undersøkelser har for eksempel vist at unge jenter som har en ukontrollert bruk av alkohol, er mer utsatt for seksuelle overgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På den annenside ser vi at begge kjønn, og særlig kvinner, reduserer alkoholforbruket betydelig når de trer inn i voksenrollen med arbeid og familie. På mange måter kan en si at de unge jentene går over til å drikke på kvinners vis, pent og pyntelig, mens guttene fortsetter å drikke på menns vis, mye og utagerende.

Mange har hevdet at «kvinnefrigjøringen» er årsaken til kvinners økte alkoholbruk. Kvinner og menns livsvilkår har nærmet seg hverandre. Kvinner tjener egne penger, har mer fritid og mange anledninger til å drikke alkohol. Interessant er at til tross for at kvinner og menn har hatt den samme tilgangen på alkohol i mange år, er kvinners totale forbruk fortsatt bare rundt halvparten (47%) av mennenes. I et forbyggingsperspektiv kan det være vel så viktig å fokusere på de faktorene som bremser kvinners bruk av alkohol, som ensidig å bekymre seg for et stigende forbruk.

Som vi beskriver i boken «Kvinner og alkohol» som nylig er utgitt, så har mytene rundt kvinner og alkohol har alltid vært sterke, og mye tyder på at mange fortsatt lever. De henger tett sammen med stereotype bilder av kvinner, i spennet mellom skjøge og madonna, den overarbeidede og frustrerte yrkeskvinne og den ivaretagende, altoppofrende mor. Slike myter stenger for fruktbar kunnskap om kvinners forhold til alkohol.

Når vi skalprøve å forstå mekanismene bak kjønnsforskjellene, er det viktig å skille mellom konsekvensene av selve alkoholinntaket og de sosiale konsekvensene av drikkingen. Det meste av kunnskapen om kvinner og alkohol har vi fra kliniske undersøkelser av definerte klienter innenfor den etablerte alkoholistomsorgen. Rusforskningen har stort sett vært mer opptatt av forskjeller mellom kvinner og menn enn av variasjonsbredden innenfor ulike grupper kvinner.

For forbygging er det vel så viktig med kunnskap om kvinner med de helt tidlige alkoholproblemene som kanskje ikke en gang er i kontakt med behandlingsapparatet. Mer kunnskap trengs om ulike undergrupper av kvinner, både i forhold til alder, livsstil og samfunnsmessige forhold. Det er stor mangel på forskning som følger ulike grupper av kvinner over tid for å kartlegge alkoholbrukens betydning og konsekvenser.

ALKOHOL: Kvinners forbruk et tett knyttet opp til mannens, enten som partner, kollega, kjæreste eller venn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Thomas Bjørnflaten /Scanpix
ALKOHOL: Kvinners forbruk et tett knyttet opp til mannens, enten som partner, kollega, kjæreste eller venn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Thomas Bjørnflaten /Scanpix Vis mer

Hvis vi ser bort fra de yngste, vet vi for eksempel at det er velutdannede, enslige kvinner i urbane strøk som har høyest alkoholforbruk. Men dette innebærer ikke nødvendigvis at denne gruppen er mest sårbar i forhold til å utvikle rusproblemer. Disse kvinnene har vanligvis god psykisk helse, gode sosiale relasjoner og et sunt levesett, forhold som reduserer risikoen for å utvikle alkoholproblemer. Data fra rushelsetjenesten viser også at denne gruppen er tilnærmet fraværende i behandlingsapparatet. Om dette kommer av mangel på adekvate behandlingstilbud eller fordi de har få alkoholproblemer, vet vi ikke.

Rusreformens målhar vært å bedre kvaliteten i behandlingen av rusmiddelavhengige, og å sikre nye risikogrupper hjelp. Pasientrettigheter, et prinsipp hvor de sykeste skal få behandling først, har imidlertid skapt nye dilemmaer: Hvordan nå kvinner tidlig i et forløp, når fokuset primært er rettet mot de sykeste?

Kronikerne utgjør bare en liten andel av alle med et problematisk forhold til alkohol, og det er lite fruktbart å overføre erfaringer fra denne gruppen til tidlige problemdrikkere. Forestillinger om de tyngste kan faktisk være en barriere mot å forstå kvinner med tidlige og moderate problemer. Vi mangler også systematisk dokumentasjon av hvilke metoder som er best egnet for behandling av ulike grupper problemdrikkende kvinner.

Toleransen overfor mennesker med rusproblemer er imidlertid fortsatt meget lav, også innenfor helsevesenet. Kvinner med alkoholproblemer synes fremdeles å bli møtt med mer moralisme enn menn i samme situasjon. Fordommer og uvitenhet kan i verste fall føre til at mange kvinner vegrer seg for å erkjenne at de har et rusproblem og be om hjelp. Helsepersonells holdninger må derfor utfordres og bevisstgjøres. Mytene omkring kvinner og alkohol bør vike for fruktbar og relevant kunnskap, slik at flere tør å snakke om sine problemer på et tidlig stadium.

Samtidig trenger vi større oppmerksomhet om menns høye alkoholforbruk og påfølgende skader og lidelser både for seg selv og ovenfor andre. Om vi liker det eller ikke - kvinners alkoholforbruk er tett knyttet opp til mannens, enten som partner, kjæreste, venn eller kollega. Gode tiltak for å hjelpe mannen til å redusere sitt forbruk vil også hjelpe mange kvinner.

Vi mener at det primærforebyggende arbeidet må styrkes. For å lykkes må primærhelsetjenesten få mer kunnskap og trening i å snakke med både yngre og eldre kvinner om deres alkoholvaner. Nye behandlingsprogrammer må utvikles og terskelen for å få hjelp bør være lav. En virksom strategi kan være å henvende seg til kvinner som er bekymret for sine alkoholvaner og tilby hjelp uten at kvinnene automatisk får pasientstatus.

Vi må også lære oss å snakke om alkoholvaner på lik linje med andre livsstilsvaner som kosthold, røyking og mosjon, og vi bør venne oss til å tenke på alkoholbruk som et normalfenomen med glidende overganger til problemer. Ikke minst må vi ha en tiltro til at forandring er mulig. Først da vil vi ha et grunnlag for å gi adekvat hjelp til dem som strever med et problemfylt alkoholforbruk.

Foto: Thomas Bjørnflaten /Scanpix
Foto: Thomas Bjørnflaten /Scanpix Vis mer