Sánchez for fulle seil

Sosialdemokratene i Europa kan se til Spania for å få et glimt av håp, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Pedro Sánchez, som ble statsminister i Spania 2. juni, har på kort tid gjenreist Sosialistpartiet (PSOE) som landets største parti. I siste meningsmåling i avisa El País får PSOE 29,9 prosent oppslutning, opp fra 22,4 prosent i april. Partiet har et kraftig forsprang på de andre partiene. Det konservative Folkepartiet (PP) og mellompartiet Ciudadanos (Cs) ligger nesten ti prosentpoeng bak med 20,4 prosent oppslutning for begge. Og valgforbundet Unidos Podemos på ytre venstre, som i valgene i 2015 og 2016 forsøkte i gå forbi PSOE og bli størst på venstresida, samler nå såvidt mer enn halvparten så mange stemmer som PSOE, med 15,6 prosent. Alle de andre store, landsdekkende partiene går klart tilbake, mens PSOE fosser fram.

Sánchez har samtidig gjort noe med tungsinnet som har preget spanjolene i kjølvannet av den langvarige økonomiske og sosiale krisa. De som mener tilstanden i landet er veldig dårlig eller dårlig har blitt merkbart færre. De som mener tilstanden er veldig god, god eller middels har blitt klart flere. Bevares, ennå er 64,6 prosent misfornøyde, så det gjenstår mye for å skape framtidstro, men det er klart ned fra 76,8 prosent i mai.

Som partileder har Sánchez tapt to parlamentsvalg; i valget 26. juni 2016 nådde partiet en historisk bunn med 84 av 350 seter i Deputertkongressen. 1. oktober 2016 tvang «baronene» i landsstyret Sánchez til å gå av som partileder fordi han forsøkte å få til samarbeid med Podemos. Men 21. mai 2017 gjeninnsatte grasrota i PSOE ham som leder. Etter en knusende dom over partiet PP for omfattende korrupsjon, der retten ikke festet lit til vitnemålet fra statsminister Mariano Rajoy, fremmet Sánchez og PSOE et mistillitsforslag, som få trodde ville lykkes. Men jammen klarte Sánchez å felle Rajoy 1. juni, med hjelp fra katalanske og baskiske nasjonalister, og å overta som statsminister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå må de hardt pressede europeiske sosialdemokratene se til Spania for å fatte håp og for så vidt til Portugal, hvor António Costa leder ei mindretallsregjering med støtte fra kommunister, grønne og en venstreallianse. Sánchez regjerer også i klart mindretall. Nå nyter han det som kalles politiske hvetebrødsdager med velgerne, en effekt som vanligvis kommer etter en seier i valg, men her etter et regjeringsskifte gjennom mistillit. Med så god vind i seilene spørs det om Sánchez griper øyeblikket og utskriver nyvalg hvis han ikke får flertall for sin politikk eller om han prøver å sitte tida ut til det må holdes valg i juni 2020.

46 år gamle Sánchez overtok som ung og plettfri rett etter den dommen over PP for en vidstrakt korrupsjon som har herjet i årevis, mens spanjolene har lidd under den økonomiske krisa. Han dannet ei regjering med elleve kvinner og seks menn, etter et omfattende kvinneopprør som nådde en topp 8. mars. Han har lovt å flytte grava til den tidligere diktatoren, generalísimo Francisco Franco, fra hans faraoniske mausoleum og gjøre det til et historisk minnesmerke over borgerkrigen. Han tok imot skipet «Aquarius» med båtflyktninger i havna i Valencia da Italia nektet det å legge til land. Han har klart å roe ned striden med Catalonia litt. Dette har vekket de velgere fra venstresida som sov på sofaen og åpnet øynene deres for endringer i forhold til Rajoy, mener politiske analytikere.

Spania var et regime av to store partier, PSOE og PP. Sammen har de nå bare 50,3 prosent av velgerne. Venstresida, PSOE og Podemos, har 45,5 prosent oppslutning, mens høyresida, PP og Cs, har 40,8 prosent. Krisa i Catalonia, og før det økonomisk krise og korrupsjon, har endret landskapet.

Under Albert Rivera har Cs vært en hardnakket motstander av å løsrive Catalonia fra Spania, og kamp mot korrupsjon har vært den andre bærebjelken. Partiet har gjort kraftig innhogg blant velgerne til PP og truet med å gå forbi PP. Korrupsjonen har kostet PP 3 millioner velgere og partiet er utryddet i Catalonia, den rikeste av landsdelene. Podemos vokste på økonomisk krise, men tapte på Catalonia.

PP har nettopp valgt Pablo Casado til ny leder, og han fører de konservative utover mot høyre, med forslag om å stramme inn loven om abort, ikke flytte Franco og nå angriper han Sánchez for å ha tatt imot «Aquarius» og dermed sendt et signal over Middelhavet. «Spania kan ikke ta imot millioner av afrikanere», sier Casado. Rivera har kastet seg med i angrepene mot ulovlig innvandring og dreid Cs mot høyre.

Men mange politiske iakttakere tror ikke det finnes grobunn for fremmedfrykt i Spania og at dette er et blaff. Når høsten kommer vil Catalonia igjen stå øverst på dagsorden og prege politikken.