Sneipen Ari og kongen Jon

Ari Behn har erfart at alt forandrer seg når man får barn. Og han vil ikke lenger stå på restaurantbord og rope at han er en ny vin.

LILLEHAMMER (Dagbladet): Da Jon Michelet gikk solbrun og berømt rundt i gatene i Moss på 80-tallet, var Ari Behn bare en liten sneip som hadde bestemt seg for å skrive.

- Det var stort at Jon Michelet flyttet til Moss i 1986. Han var en tøffing som hadde reist over hele verden, skrev bøker og var berømt. For meg som beundret Hemingway, var Jon en måte å komme nærmere ham på, sier Ari Behn.

- For meg var Ari en liten gjøk som var sammen med byens store rockedronning. Det eneste rådet jeg kunne gi til ham var at han ikke måtte stå og snakke med meg, men komme seg hjem og skrive, sier Jon Michelet.

Så gikk noen år. Plutselig dukket denne Ari Behn opp på Theatercaféen og andre bord for å fortelle at det var han som var den nye vinen. I den turbulente sesongen 1998/1999 trakk han igjen og igjen fram tollekniven i møblerte omgivelser, og begikk litterære fadermord så det knakk i furupanelet. 70- og 80-tallsforfatterne var døde, mente mossingen og stakk kniven i ryggpermen til Michelet og andre etablerte størrelser. Nærmest for sikkerhets skyld. Hva var skjedd?

- Nei, det var en kombinasjon av flere ting, sier Ari og smiler litt i skjegget.

- Men generelt kan jeg si at det var en del av mitt prosjekt dette å drepe de litterære heltene mine. Men bare de jeg likte best, da, ikke sant. Du er bare nødt til å rydde plass for å få fram nyskogen. På den tida var det også så lite som skjedde med litteraturen i Norge. Ting sto stille. Det var ingen som sa fra. Tida var inne for å skape temperatur.

- Men jeg er ikke så knallhard på dette lenger nå, sier Behn og smiler enda mer i skjegget. Og smått mimrende. Det er gråstenk ved tinningene hans. Er det melankoli som utfolder seg?

- Nei, nei. Ikke noe slikt. Men alt forandrer seg når du får barn, Haga.

- Barn! brøler Michelet.

- Bare vent til du får barnebarn. Da blir det forandringer.

Kom deg ut!

De to forfatterne er for lengst venner og godt forlikte. Michelet benekter at de gikk i strupen på hverandre i debatten som fulgte ordbadet.

- Jeg bare rispet ham litt med yttersida av labben, sier Michelet og forteller at det var mer kraft i sving da han felte en isbjørn på Svalbard i 1970.

- Men forfattere kommer og går, Behn. Regner du selv med å bli ofret i fadermord om noen år?

- Det er sånn det skal være. Men nå har jeg for så vidt fått litt pepper allerede, da. Jeg er blitt 30 år eldre på tre år.

Da Michelet stakk av fra Norge i 17-årsalderen, var det bare å melde seg i havna, få hyre og neste dag var du på vei til Manila.

- Jeg tenkte overhodet ikke på å bli forfatter. Jeg ville bare vekk, jeg. Fra Norge, fra vestkanten i Oslo. Jeg begynte ikke å skrive før flere år seinere, da jeg ble styrmann. Og da var det brev hjem jeg skrev.

Dannelsesreiser lå altså mer klart i dagen før. Dessverre for Behn var «før» avsluttet da han kom til havna.

- Fordi jeg hadde bestemt meg og ville ut på båt. Det var bare en romantisk idé, men helt umulig å gjennomføre. For å ta hyre måtte du ha sjømannsutdanning. Men jeg dro ut likevel. Jon var en rollemodell også her. Han var norsk, men hadde likevel dette sydlandske og tropiske i seg. Han hadde reist ut tidlig i livet. Også for meg var det viktig å reise ut som et ubeskrevet blad. Jeg ville være fri fra alle bånd mens jeg var ute.

- Hvorfor var det så viktig å reise ut?

- Det finnes mange innganger til forfatteryrket. Men mitt temperament er slik at jeg digger å møte nye mennesker, høre historiene deres, komme til nye land. Jeg puster i verden på en annen måte. Å reise gir livet mening, sier Behn.

- Jeg er enig i at det finnes mange veier inn for en forfatter. Det er ingen lovmessigheter her. Shakespeare skrev jo om alle steder fra, og var vel aldri utenfor England. Samme også med Wergeland, som skrev inngående om lasteskip utenfor kysten av Brasil.

Vaginamonologene

På 80-tallet ble Jon Michelet gjentatte ganger kåret til Norges mest sexy mann. Samme ære har også tilfalt Ari Behn. Jeg opplever absurd nok en viss likhet mellom de to, her vi sitter i kjelleren på Breiseth Hotell. Men når jeg ymter frampå om at det bunner i en slags machoimage, protesterer de begge over fatene med iskake.

- Jeg tror at vårt temperament er ganske likt, sier Michelet.

- Men jeg har vært nok i Sør-Amerika til at ordet macho har fått en negativ klang. For meg er det han idioten som sitter i baren med gullkjede og åpen skjorte, og som skryter av kvinnene han antakeligvis aldri har nedlagt.

- Men dere er jo litt barske, da, der du snakker om bjørnejakt, og der Ari Behn snakket om behovet for å skyte en bjørn da datteren ble født?

- Det var bare et bilde på den gleden jeg følte. Jeg følte jeg måtte bidra som mann. Kvinnen hadde jo levert, ikke sant. Hva faen kunne jeg gjøre. Men for øvrig vil jeg si det er full likestilling i vårt hjem. Og spør du en italiener, vil han nok si at norske menn er nokså likestilt med sine kvinner.

Kampen avlyst

Jon Michelet har vært en innbitt forkjemper for republikken Norge. Tonen mellom de to forfatterne holder seg likevel fin gjennom hele intervjuet. Det kan skyldes at Michelet på 90-tallet skrev pamfletten «Leve republikken - om Märtha Louises privatliv». Den kom etter at Se og Hør trykte det berømte bildet av prinsessen, der hun viste fingeren til fotografen som tok bilde av henne under oppholdet i Nederland.

- Jeg var, og er, fortsatt republikaner. Men jeg ønsket å forsvare hennes rett til å gjøre dette. Til å ha et privatliv.

- Hvordan tror du din sidemann her vil takle framtida med det å være forfatter og det å være gift med Märtha?

- Uansett hva han gjør, vil jeg forsvare hans rett til å være forfatter. Han er i en vanskelig posisjon. Jeg mener, det er mange som misunner ham. Han har fått halve kongeriket og alt det der, men samtidig er det vel også mange som er glade for at de ikke er i samme posisjon. Men mottakelsen av «Bakgård» ble ikke så vanskelig som jeg trodde. OK, det var en viss surhet. Men også en nøkternhet i reaksjonene.

- Og hvordan opplevde du det, Behn?

- Som befriende på et vis. Men i stormens øye er det alltid mye mer rolig enn det ser ut utenfra, sier han og legger armen rundt skuldra på Jon Michelet. En hanekamp i norsk litteratur er avlyst.

BAKGÅRDSBIKKJER: Ari Behn og Jon Michelet var stadig i strupen på hverandre som motdebattanter på 90-tallet. Nå er alt fryd og gammen igjen. - Alt forandrer seg når du får barn, sier Behn.