Lobbyist: Sylvi Listhaug. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Lobbyist: Sylvi Listhaug. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Listhaug lobbet sine egne

Snik-lobbyfisering

Lobbyisme er en viktig demokratisk funksjon, så lenge den er åpen. Men når aktive politikere tar betalt for å lobbe eget parti er det lov å rynke på nesa.

Kommentar

Hva gjør du som partileder når du får høre at et medlem av sentralstyret, din egen statsråd, og kronprinsesse av partiet har mottatt penger fra en organisasjon for å drive lobbyvirksomhet mot deg og andre tillitsvalgte?

Hvis du er Siv Jensen og leder av Fremskrittspartiet er svaret tilsynelatende «ingenting». Det at Dagbladet i går kunne avsløre at Norges Idrettsforbund (NIF) i 2013 betalte First House og Sylvi Listhaug for å få Frp til å gå inn for at Oslo skulle bli vertsby for vinter-OL i 2022, tar hun med knusende ro.

I Politisk kvarter på NRK i morges kunne Jensen bekrefte at hun og Frp ikke kjente til innholdet i det daglige arbeidet, men forsikre om at «vi visste om kundeforholdene slik at vi hele tiden kunne ta vare på spørsmål rundt habilitet, og det gjorde vi».

Det innebar blant annet at Listhaug «fratrådte når sentralstyret behandlet saker som hun kunne være inhabil i», sa Jensen. Det samme har Listhaug gjort i slike saker som medlem av regjeringen. Det at Listhaug fikk betalt for å påvirke Frps beslutninger, er ifølge partilederen uproblematisk ettersom hun ikke var tilstede da de ble behandlet.

I perioden 2012 til 2013 dreier det seg om nærmere fem millioner kroner i utbetalinger fra NIF til First House. Det er ikke småtterier. Men så var det også mye som sto på spill. Motstanden mot et kostbart OL var stor - også i Frp.

Det er med andre ord forståelig at NIF ønsker å påvirke beslutningstakere. Det er heller ikke rart at de valgte seg Listhaug og hennes arbeidsgiver. Når regjeringspartiet Frp skal påvirkes, hvem er bedre enn noen som tar pulsen på partiet bedre enn de fleste?

Det kan likevel hende at Jensen gjerne skulle visst mer om hva «det daglige arbeidet» innebar. Dagbladets avsløring viser at Listhaug fakturerte NIF for blant annet:

  • «Arbeid med utkast strategi FrP».

  • «Arbeid med liste over fylkeslag FrP».

  • «Ferdigstillelse presentasjon FrP og OL, møte med kunde».

Man trenger ikke ha vært lenge i norsk politikk eller organisasjonsliv før man forstår at påvirkningskraft er noe du kan ha like mye av både med og uten stemmerett i et sentralstyre eller på Stortinget. Et inngående strategiarbeid, blant annet rettet mot fylkesnivå og grasrota i partiet, utført av en sentral Frp-politiker, betalt av og overlevert en interesseorganisasjon, er av det slaget. Det er ikke bare fra talerstolen på sentralstyremøter partimedlemmer lar seg overbevise eller kan påvirkes.

Men som Siv Jensen påpekte flere ganger på radio i morges, lyktes ikke lobbyvirksomheten. Frp sto på sitt og nektet å hive statens penger etter et svindyrt OL-prosjekt. Hun gikk til og med så langt at hun harselerte med forsøket. Hvis Listhaug lobbet, fungerte det fryktelig dårlig.

Men er ikke det irrelevant? Enten lobbyvirksomheten lyktes eller ei har Listhaug uansett sølet til egen integritet. For mottakerne av budskapet Listhaug har hjulpet fram er det heller ikke like klart hvem Listhaug representerer. Politikeren eller den betalte lobbyisten?

Nesten uansett hvordan du vrir og vender på det framstår derfor Listhaugs lobbyisme mot eget parti klønete. Og det blir ikke bedre av Jensens uttalelser. I en vending avviser partilederen at betalt lobbyisme av vararepresentanter til Stortinget og medlemmer av sentralstyret er problematisk. I en annen gjør hun nesten narr av den svake gjennomslagskraften den samme lobbyismen hadde.

Med det impliserer hun at NIF har betalt millioner for tjenester uten effekt og at First House og Listhaug ikke har slagkraft nok til å forandre noe. Og hun forteller det som en selvfølge - et faktum så åpenbart at også Listhaug må ha vært klar over det. Det setter ikke akkurat Listhaugs tjenesteyting i godt lys. Hvis Jensen visste at det var nytteløst forstår Listhaug det også. Timene fakturerte hun likevel.

Så kan Listhaug si at hun bare utførte arbeidet som bestilt. Men dersom arbeidet ikke hadde noen forventet effekt, og at det er noe både Jensen og Listhaug forstår, betyr det at Listhaug enten 1) tok betalt for tjenester hun ikke selv trodde ville fungere eller 2) at hun faktisk har lagt opp en plan som hun trodde ville flytte på partiet. Det er interessant, samme hvilket alternativ som stemmer.

Det er heller ikke bare Listhaugs påvirkning av Frp direkte som er relevant. Som Siv Jensen også fikk spørsmål om på Politisk kvarter, er det relevant å vite om Listhaug tok med informasjon fra interne møter i Frp, og solgte det til NIF som en tjeneste. Det behøver ikke være topphemmelig info, men kunnskap om strømninger i partiet, hvilke argumenter som treffer og hvem som potensielt kan og må overtales, er relevant for en kunde som kjøper en lobbytjeneste. ​«Det har jeg ingen grunn til å mistenke», svarte Siv Jensen.

Uklarheten i saken gjør den uansett svært pikant - for Listhaug, for Jensen, for grasrota i Frp og for NIF. Sistnevnte må unektelig klø seg i hodet og lure på hva de egentlig har betalt for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.