Snikende kriger, skjult plage

I over et godt halvår har de norske utviklerne i Innerloop sagt at IGI2: Covert Strike er rett rundt hjørnet, og en eller annen gang så måtte de jo få rett. Selv var jeg overbegeistret for det forrige og første spillet i serien, men en del andre spillere og anmeldere rynket på nesen over manglende lagringsmuligheter og fiender som vimset rundt som regelrette kjøtthuer. Nå er klagene hørt, funksjonene lagt til og forbedret, og spillet kjører like knirkefritt som jeg hadde håpet (men krever sitt av maskinen, vel å vite). Du spiller fortsatt elitesoldaten David Jones, som denne gangen må snike seg gjennom detaljert og vidstrakt fiendeterreng i jakten på et sofistikert våpen som befinner seg i feil hender. Det sier vel seg selv at en ensom ulv omringet av mange menn med våpen ikke overlever lenge ved å gi seg til kjenne. Det er derfor langstrakt i gresset eller dvelende bak et hjørne du bør befinne deg, godt ute av syne for fiendene og deres allestedsnærværende overvåkingskameraer. Men hvor nytt og spennende er egentlig det? Etter å ha spilt gjennom glimrende spill som No One Lives Forever 2 og Splinter Cell merker jeg at jeg tross alt har fått litt rutine i det gamet der. Dessuten hadde Innerloops nye juvel virket litt mer original, hadde det kommet ut på tid. Nå tenker jeg i stedet «uff, nå skulle jeg gjerne gjemt unna dette liket», eller «hvorfor knuses ikke lyset når jeg skyter på det?» Til gjengjeld har du tilgang på et imponerende arsenal spesialutstyr, som du er godt tjent med å bruke flittig, og et innovativt flerspillermiljø (som er grunnen til den lange forsinkelsen). Samlet sett står IGI2 støtt på egne ben, og er absolutt verdig den oppmerksomheten det tross alt krever. Kjør på.