HOMOHATER: Homofile er ikke en visuelt synlig gruppe på samme måte som for eksempel mørkhudete. Kanskje er det derfor det er lettere å tåle sleivspark mot homser i musikken, som fra homohateren Sizzla, spør artikkelforfatteren. Foto: Brad Barket/AP/Scanpix
HOMOHATER: Homofile er ikke en visuelt synlig gruppe på samme måte som for eksempel mørkhudete. Kanskje er det derfor det er lettere å tåle sleivspark mot homser i musikken, som fra homohateren Sizzla, spør artikkelforfatteren. Foto: Brad Barket/AP/ScanpixVis mer

Snikhomofobisering

Jøder, muslimer og mørkhudede er blitt vanskeligere å hetse. Men homofile kan fortsatt skytes fra scenekanten.

«En ekte rasta unnskylder seg ikke til en rompis. Hvis du kødder med svarte, skal pistolen min skyte deg.» Artisten Sizzla synger om at homofile bør henrettes og brennes. I kveld står den homohatende jamaicaneren på scenen i Oslo.

Opprinnelig skulle konserten spilles på Rockefeller. Tidligere i uka fikk konsertstedet kalde føtter, og opptredenen ble flyttet til et mindre sted.

Men det tok tid før Rockefeller ombestemte seg, og først etter medieomtale og massive protester fra homomiljøet. Ryggmargsrefleks eksisterte ikke, men de fortjener likevel ros for å snu. Det gjør ikke arrangøren og publikum, som villig gir trusselmakeren både scene og menighet. På Facebook hagler støtteeklæringene.

Er Norge i ferd med å snikhomofobiseres? Spørsmålet er satt på spissen; aldri har homofile i Norge hatt det så godt som i dag. Likevel virker det som om sleivspark mot homofile får passere der andre grupper - heldigvis - blir skjermet.

Ville et nynazistisk band med oppfordringer om å skyte jøder i det hele tatt bli vurdert for en av Norges viktigste livescener. Aldri. Hva med band som oppfordrer til brenning av muslimer? Lite trolig.

Sizzla har lovet arrangøren homohetsfri kveld. At han flere ganger tidligere har brutt liknende løfter, spiller visst ingen rolle. Holdninger ser ut til å forsvinne så fort det er snakk om kultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessverre er ikke reggae-artister fra svært konservative Jamaica unike i sin mobbing av homofile i musikk. For en måned siden fikk den norske rapperen Kaveh noe kritikk for sin lite heldige bruk av ordet «fags» i låta «Det er greit». «Fag» er et stygt skjellsord for «homo».

Kaveh sier selv til NRK at han ikke mener «homo» når han bruker ordet med nedsettende fortegn, men at «fag» også viser til ei jåle eller pingle. Han sier han ikke mente å fornærme noen. Det må vi tro ham på, og saken er selvsagt ikke på langt nær så alvorlig som Sizzlas oppfordring til drap. Men 17-åringen viser liten innsikt i koplingen mellom homser, pingler og jåler i ett og samme ord, og NRK P3 vil fortsette å spille låta. De sier hip hopen skildrer livet på gata, og der lever ordet «fag».

Det er gjør også både «neger» og «pakkis». Ville P3 møtt en Bjørn Eidsvåg-låt med nedsettende tekstlinjer om «pakkiser» og «neger» med samme skuldertrekk? Den offentlige debatten har gjort både n- og p-ordet tabu, uavhengig av avsenders intensjon. Det samme ansvaret må vi ta for homoskjellsord.

Plumbos «mokkamann»-kommentar ble massivt omtalt, og flere framtredende artister og politikere uttrykte avsky. NRK vurderte diskvalifikasjon fra Melodi Grand Prix.

Den norske homo anno 2012 står i en dobbeltposisjon. På den ene siden har homofile på papiret nesten de samme rettighetene som heterofile. Samtidig er «jævla homo» fortsatt blant de mest brukte skjellsordene i skolen, og utenfor byen opplever mange det som vanskelig å «komme ut av skapet». Unge homofile topper selvmordsstatistikken. Den institusjonaliserte aksepten for homofile har på mange måter løpt fra den som faktisk er forankret i folket.

Det vil ikke forandre seg så lenge kulturen forbeholder seg retten til å bringe nedsettende gruppekarakteristikker til folket.