Snikksnakk om tilhørighet

"Skulle du komme tilbake" er en slapt skrevet roman om mennesker det er vanskelig å fatte interesse for.

Starten av «Skulle du komme tilbake» synes å legge opp til en trekanthistorie. Men la det straks være sagt at der blir vi grundig tatt ved nesa, og dette sies uten frykt for at leseren vil bli fratatt den elementære gleden som nysgjerrigheten etter hvordan det går, kan gi. Boka innfrir i det hele tatt i liten grad de løfter innledningssidene gir.

Mystisk

Vi møter en godt voksen dame på vei til et hus i en skog. Her har hennes mann bodd siden hun flyttet fra ham for mange år siden. Av sine medbygdinger blir han sett på som en særing. Nå er han forsvunnet, det skumles om selvmord og det som verre er. Like mystisk som forsvinningsnummeret, er en ung pike som har vært leieboer hos ham.

Hvor har det blitt av eksmannen, og hvem er piken, og hva slags forhold har det vært mellom de to - det er spørsmålene kvinnen stiller seg. Etter kort tid blir hun kjent med piken. Snart letter hun på sløret og gir seg til å fortelle om sitt liv - uten at vi i første omgang kommer nærmere en løsning på gåten. I stedet presenteres vi for en historie om et opphold på Sri Lanka, som hun forlot med en ulykkelig kjærlighetshistorie i bagasjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tett på

Romanen er delt i tre, «Hjemkomst», «Fortellinger» og «Oppbrudd», og skulle man bestemme et tema, så måtte det ha noe med motsetningsparet oppbrudd/hjemkomst å gjøre. Den aldrende kvinnen har synsvinkelen i del en og tre, den unge i del to. Så vidt jeg kan forstå må tanken ha vært at hennes fortellinger skal kaste lys over det tidligere ekteparets forhold og vice versa. Det gjør den vel også, men med mye snikksnakk om savn, kjærlighetssorg, tilhørighet, eller mangel på sådan.

Jeg skal ikke anklage Baugstø for å ha snytt oss for den spenningen hun legger opp til, men sant å si er heller ikke det hun gir oss i stedet så mye å skryte av. Det er flatt og kjedelig, skrevet i en stil som ligger tett på det triviallitterære. Slik lyder det f.eks. når Baugstø gir seg lysten i vold: «Velværet seg gjennom hele meg, rislet nedover ryggraden, spredte seg utover i bekkenet. Da Martin la hånden på korsryggen min, var det som om den smeltet gjennom klærne mine, fløt inn under huden.»

I mine ører lyder ikke dette godt. Et enkeltstående misgrep er tilgivelig. Her er det dessverre mange. «Skulle du komme tilbake» er en slapt skrevet roman om noen mennesker som denne anmelder verken tror på, eller makter å fatte noen interesse for.