Snill forfengelighet

«Vanity Fair» er en ny og fargerik, men litt for mild versjon av William M . Thackerays berømte satire.

Les alle filmanmeldelsene

FILM: Problemet med Mira Nairs nye filmatisering av William M. Thackerays berømte roman «Vanity Fair» er at hovedpersonen er blitt altfor sympatisk.

Becky Sharp, fattigjenta som målbevisst manipulerer seg oppover rangstigen, er i Reese Witherspoons framtoning bare søt, kvikk, morsom og initiativrik.

Satirisk

«Vanity Fair», som utkom i 1847, er et bitende satirisk tidsbilde av den britiske overklassens skyhøye sigarføring og pompøse forakt for «vanlige folk».

Becky Sharp har verken penger eller familie; hun var datter av en maler og en fransk danserinne, men ble tidlig foreldreløs.

Hun er ikke bare en sosial klatrer; hun er en tindebestiger, slik en statusbevisst snobb ondskapsfullt karakteriserer henne.

Heltinne

«En roman uten helter» var undertittelen på boka om Rebecca Sharps sosiale vekst og fall ved 1800-tallets begynnelse. Om ikke Nairs filmversjon direkte heroiserer Becky, så bidrar den i hvert fall til å gjøre henne likandes.

Det intrigante, målbevisste og hensynsløse spillet for å forbedre sin sosiale status og økonomiske situasjon, blir i filmen stort sett framstilt som sjarmerende oppdrift.

Beckys beste venninne Amelia (Romola Garai) er en slags speilvendt versjon av henne selv, snill der Becky er slem, rik der Becky er fattig.

De bytter sosial posisjon når Amelias rike far slås konkurs og Becky gifter seg inn i den adelige Crawley-familien. Kontrasten mellom venninnene blir likevel for liten, fordi regissøren her drysser for mye snill uskyld over Becky.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utsøkt fargerik

Men om filmen mangler den rette touchen av ond humor eller vittig djevelskap, er den i alle fall utsøkt fargerik. Mira Nair, den indiske regissøren med filmer som «Monsoon Wedding», «Mississippi Masala» og «Salaam Bombay!» på samvittigheten, har tilført «Vanity Fair» en sterkere indisk aksent enn vanlig.

Indisk

Becky opptrer for kongen i indisk kostyme og foran indiske dansere, her er indiske tjenere og indiske gjenstander - alt i en tidsriktig påminnelse om at dette var i Englands glansdager som kolonimakt. Overklassen profitterte jo nettopp på utbyttet fra koloniene.

Bildet som tegnes av disse oppstyltede operettefigurene, som gjerne kjøper seg titler når de kan, er ganske morsomt, men dessverre ikke så ondt som det nok var ment å være.

MANIPULERENDE: Reese Witherspoon som Becky Sharp i «Vanity Fair», her med Bob Hoskins.