BYLANGS: Det er så mye vondt i verden, og mye rart og fint, som dette. Foto: Tom Stalsberg
BYLANGS: Det er så mye vondt i verden, og mye rart og fint, som dette. Foto: Tom StalsbergVis mer

Verden var noen megabytes unna den tredje verdenskrig onsdag:

Snipp og snapchat snute

Bill.Merk: Sufflør søkes.

Meninger

Scene 1: Det britiske underhusets speaker kan rope OOOOORRRDEEEEER så mye han orker ettersom parlamentet framstår, for en hel tenkende verden, som om de er æresmedlemmer av Monty Brexit Python.

De burde skamme seg hele bunten, dette i ly av Union Jack, lunkne pints, portvin og for trang tweeddresser. Nei, takke meg til dårlige midtukekamper fra Fleetwood – i regn, tåke, fish & chips.

Scene 2: Verden var noen megabytes unna den totale katastrofen onsdag. Menn, kvinner, hen, barn, unge, gamle, politisk korrekte, kommunister, reaksjonære bedreviter fra diverse tankesmier, syke, gale, kloke, poeter, fiskere, rike tåper, herlige tosker, fineste bomser, skjøger og journalister med flere gikk ut av sine gode skinn og litt skai. It's the limit.

De gråt og bannet. Satte skylda på islam. Alle andre, og ikke mints, han derre naboen fra Tromsø, og verden var klare til å ty til våpen. Dette ble for mye. Nei, revolusjonen var ikke nært forestående fordi vi føkker opp med Moder Jord takket være Fadervår og Onkel Amerika, men fordi Facebook og Instagram lå nede. Krise. No likes. Ingen smilende soler.

Tenk, vi kunne ikke få LIKES på flere timer. Vi kunne ikke legge ut bilder av oss selv og av de veldig flinke barna våre, ikke av skitur, mat, drikke, ferier og ikke minst, vi kunne ikke delta i de asosiale samtalene med venner og kjente. Vi kunne ikke legge ut selfies på flere timer. Det siste er jo en menneskerett.

Scene 3 stamme: Vi gikk oppover fra Bislett stadion opp mot Adamstuen. Vi tuslet forbi polet uten å gå innom, forbi rammeverkstedet, der de lufter hunder, forbi von der Lippe som lager instrumenter og ned igjen på andre siden, og da så vi et klistremerke på ei takrenne: STØTT BUSTER KEATON.

Dette er en kampanje som visstnok har pågått veldig lenge, men det er sjelden vi ser slike humane propagandamerker nå. Buster Keaton (1895 – 1966) var unik. Se og le. Se og tenk på hans stunts. Man blir stum(film) av beundring.

Scene 4 etter: Tenk om vi hadde tatt med alle i dagens Norge på ei historisk, billig kontrafaktisk reise tilbake til 1937. Hvem tror du i dagens offentlighet da hadde støttet Nasjonal Samling med likes og midler? Ja, han og han ja. Og, tenk om det hadde vært muligheter for menneskeretten selfies i aprildagene 1940, tenk hvem som da ville tatt bilder av seg selv med tyskerne på Karl Johan? God helg da De.

Scene 5 på tolv: Men, bi litt: I posten fikk vi nylig boka «En eller to eller hundrevis av søstre. Dikt og kvinner og kvinnekamp», redaktør Amalie Kasin Lerstang. Vi låner diktet, «Indian Summer», signert Dorothy Parker (1926):

Som ung –da gjorde jeg til lags

hver mann som kom forbi.

Jeg jenket meg og passet straks

til mannens teori.

Nu er jeg – mer erfaringsrik –

min egen rettesnor,

og liker du meg ikke slik,

så dra dit pepper'n gror!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.