Snobbekrim

Spennende intrige i pompøs innpakning.

BOK: Arne Dahl er pseudonymet den svenske forfatteren og redaktøren Jan Arnald bruker når han skriver sine litterære krimromaner om politiavdelingen A-gruppen. «Dødsmesse» er den sjuende boka i serien, og presenterer enda en gang en spennende intrige i en pompøs innpakning.

Presidentens tale

Opptil flere svenske krimforfattere har tilsynelatende sett det som en oppgave å forfine krimsjangeren, man nevner i fleng Henning Mankell, Åke Edwardson, Theodor Kallifatides og altså Arne Dahl, forfattere hvis feilslåtte høylitterære ambisjoner ofte spenner bein for selve kriminalintrigen.

Dahl pakker intrigen i «Dødsmesse» godt inn, særlig i forsøket på å koble den opp mot amerikanernes invasjon i Irak. Han bruker for eksempel et helt kapittel på å gjengi talen president Bush holdt ved den anledning, men motivet for gjengivelsen blir aldri tydelig.

Liksomdypt

Dessuten har han en hang til å komme med liksomdype formuleringer av typen «Og deretter falt fortida hans ned og druknet ham», eller «Litteraturen er alltid uhyggelig, siden den vibrerer i sonen mellom virtuelt og virkelig». Men dette handler altså om tøffe politifolk, nærmere bestemt ekspertisen i A-gruppen. De mobiliseres når en gruppe bevæpnede menn går inn i en norskeid bank i Stockholm, tar flere gisler og truer med å sprenge lokalet hvis de ikke får fritt leide ut.

På den positive siden må det bemerkes at Arne Dahl er en kløpper til å lage kompliserte intriger, og han er også over gjennomsnittet flink med persongalleriet sitt, alle er presist beskrevet og framstår som høyst troverdige personer. Hadde Dahl latt være å skrive i en så snobbete stil, hvor oppstyltede formuleringer liksom skal løfte handlingen, ville dette vært en av vårens beste krimromaner.