Snøblind vold

Å se «Fargo» er å se en løgner gå til grunne.

  • Les også: 13. plass, norske filmer: «Ti kniver i hjertet» Marius Holst, 1994.

    13. plass, internasjonale filmer: «Fargo» Joel Coen, 1996.

    «Begivenhetene i denne filmen foregikk i Minnesota i 1987. Navnene er endret, (…) resten er fortalt nøyaktig slik det skjedde.» Slik åpner Coen-brødrenes «Fargo», en lekker film noir – eller film blanc, som noen kritikere har kalt dette snødekte og tragikomiske kriminaldramaet. La tekstplakaten være en advarsel: «Fargo» er på overflaten en velkomponert moralsk historie, men filmen er vel så mye en smart utforskning av myter og sannheter, og en oppfordring til å være kritisk og granskende til verden. I vår informasjonstunge tidsalder er det en påminnelse med stadig større relevans.

    Skrøne


    Historien i «Fargo» er selvsagt rent oppspinn, hentet ut av Joel og Ethan Coens overfylte, kreative hjerner.

    I sentrum av fortellingen finner vi den parkasbekledde og løgnaktige bilselgeren Jerry Lundegaard fra Minneapolis – muligens tidenes mest stakkarslige filmhelt – briljant tolket av William H. Macy. Han har surret seg inn i en seriøs finansiell floke, og hans vei ut av uføret er en forretningsidé. Han trenger penger. Mye penger. Svigerfaren er søkkrik, men har null tillit til Jerrys forretningssans. Svigersønnen lider følgelig av et kraftig mindreverdighetskompleks (hans favorittpronomen er et stotrende og insisterende «min»). . Gründerideen er hans store mulighet til å vise at han er noe tess.Som så mange av Coen-brødrenes helter, er Jerry den lille mannen som søker lykken i et brutalt kapitalistisk system. Jerrys metode er en uopphørlig tilbøyelighet til å glatte over ubehageligheter og problemer med stadig større løgner.

    Svanger og slu


    Jerry inngår en pakt med kjeltringene Carl (Steve Buscemi) og Gaer (Peter Stormare) for å løse pengeproblemene. Planen er at de skal kidnappe Jerrys kone for å presse svigerfar for dollar. Som det meste i Jerrys liv går det selvfølgelig forferdelig galt. Etter hvert som likene popper opp, starter småbypolitikvinnen Marge (Frances McDormand) sin etterforskning.

    Som kvinnelig helt kommer den høygravide detektiven langt opp på listen over filmhistoriens største.

    Marge nipper rolig til kaffen mens hun etterforsker bestialske mord. Lakonisk, sosialt smart og osende av trygghet er hun Jerrys rake motsetning.

    For noen kritikere er Coen-brødrenes bedrageri et endelig bevis på en beregnende og manipulerende kynisme i parets filmografi. Men de to oppnår viktige ting med dette sannhetstrikset. Få ting er mer utrolig enn virkeligheten. Derfor godtar vi usannsynlige og ekstreme hendelser uten at det går på troverdigheten løs. En sidehistorie illustrerer dessuten filmens viktigste poeng: Marge støter på en gammel bekjent fra skoletida. Han inviterer henne ut i et desperat sjekkeforsøk, og ender opp med å fortelle henne om sin bunnløse ensomhet som følge av konas bortgang. Senere viser det seg at vennen har store psykiske problemer og aldri har vært gift. I «Fargo» er grensen mellom løgn og sannhet like diffus som skillet mellom Minnesota-tundraens snødekte horisont og den evig overskyete himmelen.



    14: Ran

    (Akira Kurosawa, 1985)

    15. Requiem for a Dream

    (Darren Aronofsky, 2000)

    Parallelt med fagjuryens filmliste skal vi også lage en folkets liste. Vær med å nomenere filmer fra de siste 25 årene, og vinn fine premier. Du kan nominere opp til 10 utenlandske og norske filmer. Filmene som får flest nominasjoner danner grunnlaget for en avstemming som starter 16. juli: