Snoop Dogg Presents Doggy Style Allstars

Enda ei lita essensiell plate fra verdens steineste rapper.

Jeg får mer og mer sans for Snoop Dogg, men det skyldes alt annet enn platene hans. Snoop er en levende tegneseriefigur som gjør seg best i en frekk film-cameo (utrolig som handikappet langer i «Training Day»), hvor han kan lire av seg ditto frekke one-linere på sin patenterte halvslepne og «bortenfor-Pluto»-steine stil.

Snoop på plate blir fort masete: et endimensjonalt tegneserieunivers med Snoop som den steine sjefbikkja på konstant utkikk etter mer «bitches» og tjall. Det er ganske gøy i små doser, men et helt album blir bare en prøvelse: Hvor mange dopreferanser (du lærer mange slanguttrykk om det å røyke marihuana, gitt) orker du å gjennomgå? I denne lett kaotiske samleren er det Snoop og vennene hans som får boltre seg. Det er ganske minimalistisk trommer-og-bass-hip-hop og p-funk det bys på. Til tider lurer du på om de rett og slett glemte alt det andre: samples, melodier, ei kubjelle her og der.