Snooze

Klimakamp er ingen religion.

MILJØ: «Måtte du leve i interessante tider» omtales gjerne som en gammel kinesisk forbannelse. Diskusjonen om forbannelsen er over oss eller ei, inngår i tidens sentrale politiske kamp. Bør vi være pådrivere i et tiltakende oljekappløp, og hva skal vi bli rike av etter olja? Svarene henger sammen med hvordan vi forholder oss til globalt økende temperaturer, befolkning, energibehov; minkende oljereserver, naturressurser, artsmangfold.

Norge «punches above its weight», for å bruke Obamas ambivalente kompliment. Humanitært og oljepolitisk, primært. Men vi har også et brutto nasjonalt fotavtrykk blant de kraftigste i verden.

Når Aslak Sira Myhre vil «tenke seg om mange ganger» før han blir alarmert, ignorerer han omfanget av de siste tiårs akkumulerte kunnskap, som viser - med usikkerhetsmarginer, men også med høy sannsynlighetsgrad - at jordens klima raskt vil varmes opp et par grader til, endatil gjennomgå selvforsterkende kjedereaksjoner, dersom utslipp av klimagasser ikke holdes i sjakk.

Andre innspill virker fornuftige. Ingen er tjent med en klimarevisjonistisk historielesning der syndefallet fant sted på Ekofisk B. Og snakker man for mye privat forbrukermoral, kan man fort glemme politisk dobbeltmoral. Selvtukt kan skade vinnerargumentet for hvorfor vi tjener på en ambisiøs stimuluspakke for framtidsindustrier: Arbeidsplasser skapes ved å møte en voksende energietterspørsel, og et stort behov for ny teknologi.

ALARM: Aslak Sira Myhre har satt klima-alarmen på snooze, mener Aleksander Melli. Bildet viser en fransk klimaaktivist med vekkerklokke. (Foto: AP Photo/Thibault Camus)
ALARM: Aslak Sira Myhre har satt klima-alarmen på snooze, mener Aleksander Melli. Bildet viser en fransk klimaaktivist med vekkerklokke. (Foto: AP Photo/Thibault Camus) Vis mer

I den ene enden av miljøbevegelsen - i videst mulig forstand - finnes sivil ulydighet, solidaritetskamp, søksmål mot oljeselskaper. I den andre enden, industrilobbyer, grønne gründere, bærekraftindekser. Like mye som en ny klimaradikalisme ser vi tegn på en fornyelse av konservatismen. Ulike grupper kan ha mye felles. Løsningene i Klimakur 2020, en mer klimakompatibel eierskapsutøvelse i Statoil, og en storstilt satsning på fornybar kraft, kan bli samlende visjoner. Arbeidet med å synliggjøre dem, haster.

Religion betyr som kjent å binde sammen. Klimakamp er ingen religion. Men de som ser verdien av en klima- og energipolitikk som henger mer sammen, må stå samlet mot koalisjonen av kortsynte som forvalter den i dag. Det vil kreve økt demokratisk mosjon, og en god start er å surfe innom en miljøorganisasjon eller en forskningsinstitusjon.

Kulturens endeløse festival synes iblant å google utenom interessant basiskunnskap om planeten. Snakker vi om dommedagsprofetier og religiøs oppvåkning, kan vi like gjerne snakke om solipsister som setter alarmen på snooze. Oljeeventyret har åpenbart hatt en søvndyssende virkning på husraddisen i den litterære offentligheten.

Hvor utbredt er denne virkningen? Tiden vil vise - vår tid. Helt uinteressant er den nok ikke.