Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Snop fra Snoop

Snoop Dogg er en akkurat passe arrogant popstjerne.

CD: Snoop Dogg, det er gutten sin det. Lirte av seg sine første gangstarap-rim på Dr. Dres «The Chronic» i 1992, slapp hiphopklassikeren «Doggystyle» i 1993 og hadde i 2002 et slags comeback med «Paid tha Cost to be tha Bo$$».

Snoop er en av de få musikkartistene som kan prøve seg på både film og tv uten å miste kredibiliteten. I tillegg til å være en respektert rapartist, har han de siste åra opparbeidet seg en status som populærkulturelt ikon . Move over, Madonna!

På «R&G (Rhythm & Gangsta): The Masterpiece» tasser han opp fotsporene han lagde for to år siden. Da lagde han sitt beste album siden «Doggystyle», og samarbeidet med superprodusentene The Neptunes resulterte blant annet i den sildrende superhiten «Beautiful». Denne gangen har derimot Pharell Williams og Chad Hugo strippet produksjonen inn til beinet. Singelen «Drop it Like It's Hot» består av puristisk tungeklikking, blikktrommebeat og et synthrefreng som kunne vært hentet fra Miami Vice. På samme måte draperer The Neptunes sine grasiøse produksjonsgrep rundt Snoops henslengte stemme på «Let's Get Blown» . Låtene har mer rett-i-kroppen-effekt enn Toros posesupper.

Men «R&G» er ikke bare leik og moro. På mørkt arrogante «Can I Get a Flicc Witchu» ironiserer Snoop over sine egne fans. Funkmetalliske «The Bidness» har så mye gangsterattitude at hvis Al Capone hadde levd, ville han abdisert fra mafiatronen umiddelbart.

«R&G» er ren snop fra Snoop. Så det gjelder det bare å bryte godteløftet og kaste i seg så mye som mulig.

Snoop Dogg: «R&G (Rhythm & Gangsta): The Masterpiece»
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media