NÅR ER KUNDEN FORNØYD? Etter noen uker kom klagene. Klager på at «mitt barn smiler ikke ekte nok», «mitt barn har fortsatt nesen full av snørr», «tok du ikke bort føflekken likevel?», skriver Christian Roth Christensen. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB Scanpix
NÅR ER KUNDEN FORNØYD? Etter noen uker kom klagene. Klager på at «mitt barn smiler ikke ekte nok», «mitt barn har fortsatt nesen full av snørr», «tok du ikke bort føflekken likevel?», skriver Christian Roth Christensen. Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Snørr, skrubbsår og kravstore foreldre

En helt vanlig dag på jobben som barnehagefotograf.

Kommentar

Onsdag sa Ullensaker kommune opp avtalen med en barnehagefotograf etter at NRK, Aftenposten og Dagbladet skrev at hans firma tilbød retusjering av barnas bilder. Oppslaget kom som følge av en sint Facebook-post, publisert av en av foreldrene i barnehagen.

I dag jobber jeg som frilansfotograf i Dagbladet, men for cirka ti år siden jobbet jeg som barnehagefotograf. Jeg tror derfor jeg kan si noe om dette. De aller fleste foreldrene jeg har møtt er både takknemlige og forståelsesfulle. Men jeg vet også litt om hvordan det er å håndtere de som er mer kravstore.

Slik kunne en helt vanlig dag på jobben som barnehagefotograf være: Jeg står opp grytidlig om morgenen, og legger ut på en kort eller lang kjøretur til den første av kanskje to, tre, fire barnehager denne dagen, oppdrag som er satt opp av firmaet jeg jobber for. Endelig fremme møter jeg en, som regel høflig, barnehageassistent med litt for mye å gjøre, klar med en kopp kaffe til meg. Bak henne kanskje 15, 30, 50, eller til og med 80 barn som med enten glede eller redsel har sett frem til dagens fotografering.

Sveisen ligger nygredd, penskjorta strøket, kjolen med blomster er på. Noen er blide som en sol, andre gråter i takt med regnet på utsiden. Jeg sørger for å finne et egnet sted å ta bildene, finne nok stoler og krakker, sette opp lampene, stille inn lyset, være morsom når jeg tar gruppebildet, der alle barna smiler, alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men vi må være raske så vi rekker å ta portrettene, fordi noen av barna skal sove, noen skal spise, noen skal til legen, noen er blide akkurat nå før de helt sikkert gråter etterpå.

Tempoet må opprettholdes. Jeg rigger om lampene, setter opp bakgrunnen som barna skal sitte foran. Blitsen testes, idet jeg kjenner at noen prikker meg på ryggen. Det er mammaen til lille «Sivert». «Sivert» hadde snublet og fått et lite sår på haken dagen før, noe som sikkert ikke ville være så fint å ha med på bildet som både tante og mormor skal ha på veggen i all overskuelig fremtid.

«Er ikke det sånn dere kan fikse, ta bort på datamaskinen eller noe?» Hun smiler intenst. Jeg svarer at det er mulig, men at det ikke alltid ser like bra ut om man retusjerer et ansikt. Hun endrer mine, og insisterer på at skrubbsåret på lille «Sivert» skal bort. Jeg nikker lett, tar bildene og Sivert smiler som han må.

«Sivert»s mor var ikke alene. De var fire foreldre på plass denne dagen. I flere minutter måtte jeg forklare pappaen til «Martin» at det ikke er greit å ta bort føflekken han har på kinnet. Den nyvåknede og snufsete «Stine» har nesen full av tørket snørr, barnehageassistenten klarer ikke å pirke det ut, pappaen klarer det heller ikke. De ser begge på meg og tenker vel begge i kor: «Datamaskinen?».

Og når tvillingene «August» og «Nicolai» med samme blårutete skjorte, samme kordfløyelsbukse, samme lyse, krøllete sveis begynner å gråte, skrike og snørre samtidig fordi mamma flytter seg bak meg, etter å krystallklart ha påpekt at det var hun som skulle sette dem på bordet, ordne sittestilling, fikse sveisen, rette på skjorta før jeg skulle sette i gang med å skynde meg å ta bildene før hun dro, så spør hun: «Du fikser de flekkene på skjorten, ikke sant?»

Etter noen uker kom klagene. Klager på at «mitt barn smiler ikke ekte nok», «mitt barn har fortsatt nesen full av snørr», «tok du ikke bort føflekken likevel?». Heldigvis er sjefene mine tålmodige, lager ikke noe nummer ut av det, de bare fikser det. Enten så fikser de det på datamaskinen, sender ut en fotograf for å ta et nytt bilde, eller ringer pappaen og forklarer høflig hvorfor føflekken burde bli værende. Det handler tross alt om fornøyde kunder, foreldre, fornøyde barnehager, salg av bilder, som enhver fotograf lever av.

Spørsmålet er bare når kunden er fornøyd.