Personvern: Opplysningene om amerikansk overvåking av tyske borgere og til og med forbundskansler Andrea Merkel satte en støkk i tyskerne. Her sitter en tilhører med Edward Snowdens portrett på laptopen mens han lytter til en parlamentarisk undersøkelse om NAS? aktivitet i Tyskland. Foto: Reuters/NTB Scanpix
Personvern: Opplysningene om amerikansk overvåking av tyske borgere og til og med forbundskansler Andrea Merkel satte en støkk i tyskerne. Her sitter en tilhører med Edward Snowdens portrett på laptopen mens han lytter til en parlamentarisk undersøkelse om NAS? aktivitet i Tyskland. Foto: Reuters/NTB ScanpixVis mer

Snowdens fortjeneste

Bør Edward Snowden få Nobels fredspris? Svaret er naturligvis ja.

Kommentar

Edward Snowden har som ingen andre åpnet folks øyne til forsvar mot massiv krenkelse av vår rett til et vernet privatliv. Avsløringene har satt igang en omfattende debatt om personvern i hele Europa. Ikke minst sjokkerte overvåkingen av forbundskansler Andrea Merkel den tyske opinionen. Tyskerne har jo en viss erfaring med den totale overvåking fra myndighetenes side. Når slike spøkelser fra fortida igjen melder seg, i ny form og i enda større omfang, setter det åpenbart en støkk i både velgere og myndigheter.

Den siste som er kommet ut til forsvar for personvernet er den nye presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. I sin tiltredelsestale tirsdag varslet han at han vil ha en kommissær for EUs charter for grunnleggende rettigheter, der personvern er en sentral verdi. Han vil også ha EU inn i Europarådets menneskerettighetskonvensjon, slik at EU blir underlagt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMDs, jurisdiksjon. Konvensjonen har sterke bestemmelser om personvern.

Men selv EU-domstolen fant at EUs datalagringsdirektiv, som Norge sluttet seg til etter omfattende debatt i fjor, var i strid med EUs charter for grunnleggende rettigheter. Den tyngste begrunnelsen for direktivet, nemlig at det skulle være et effektivt redskap i kampen mot alvorlig kriminalitet og terror, holdt ikke overfor den rett menneskene har til privatliv og til å beskytte sine personopplysninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har så Snowdens avsløringer fått noen betydning i norsk sammenheng? Datalagringsdirektivet ble i hvert fall lagt bort da EU-domstolen avsa sin kjennelse. Men har det politiske miljøet virkelig endret syn? De momentene som domstolen la til grunn , var jo sterkt framme i den opphetede debatten før Stortingets flertall ga direktivet sin tilslutning. Som vanlig falt våre politikere for pragmatismens snusfornuft, slik de har gjort i 200 år, mens de prinsipielle betraktningene som gjelder høyere verdier nedfelt i menneskerettigheter og konvensjoner, tapte. Og det foreligger fortsatt forslag om gjeldsregister, og Politiets sikkerhetstjeneste, PST, er stadig ute etter tilgang til de elektroniske avtrykk vi etterlater oss gjennom hverdagslig aktivitet.

Men det fins indikasjoner på at også norsk opinion er blitt mer opptatt av personvern. Datatilsynet har gjennomført meningsmålinger som bekrefter det. Det er løfterikt. Bare gjennom opinionspress kan vi ha forhåpninger om at også våre politikere og myndigheter vil følge i Junckers spor.

I EU-parlamentet har politikere tatt til orde for at Edward Snowden skal gis fripass til EU. Kanskje vil EU også påvirke Nobel-komiteen? Men viktigst vil være om EUs nye president også vil inspirere norske politikere til større engasjement for retten til vern om den mest private delen av våre liv.