Snubler på norsk

Spyttende bokmålsrap sitter ikke helt som det skal.

For utenforstående kan det norske hiphopmiljøet fortone seg som ei gedigen sandkasse fylt opp av selvopptatte og veslevoksne personer som slenger dritt til hverandre, og som tror de egentlig er født i Bronx, New York. «Gå'kke an å rappe på nordlandsk!», «Gå'kke an å rappe på bokmål!», «Kaller du det for beats?», «Du er teit!», og så videre.

Når drittslenging blir viktigere enn musikken, er det viktig å huske på hva hip hop engang var: morsom, funky og positiv partymusikk. Men det var for lenge, lenge siden.

Taliban

«I Norge er det flere rappere enn noensinne», rapper Apollo helt korrekt på «Tro meg» .

Og det betyr at publikum får servert mye rart her til lands. Musikk som ofte har svært lite med hip hop å gjøre - i det minste det som har med å rappe til takt å gjøre.

Bokmålsrapperne Klovner i Kamp og Apollo og deres våpendragere fenger de yngste hiphoptilhørerne, men blir dissa av det etablerte Hiphop-Norge for at de høres teite ut. Det etablerte Hiphop-Norge er derimot mer ortodokse enn Taliban i sitt strenge musikalske uttrykk («keep it real»-fella), slik at de kjeder lytteren i hjel.

Enden på visa er at alle disser alle, og at ingen av leirene byr på nevneverdig interessante plater.

Kokain

Problemet med bokmålsrap er at det ennå ikke fungerer. Ja visst skal man prøve å høre tøff ut i hip hop, men på bokmål ender man likevel opp i en slags prøve-for-hardt-fallgruve, og det hele ender opp som tomme trusler. Så det er sagt: det høres ikke nevneverdig bedre ut når norske engelskspråklige rappere gjør det samme.

Men Apollo, som ifølge Hiphop-Koranen dessverre er litt for kjekk til å holde på med dette, skal ha honnør for å ta seg store friheter i tekstene sine.

«La meg ta deg med» forvandler Apollo seg selv til kokain, og presterer tekstlinjer som «dro til Thailand med Henning Holstad, ting gikk galt» og «veldig godt kjent i miljøet til Morten Abel».

Best er likevel hyllesten til drekking «Frk. Alkohol» : «Klarer ikke å slutte å slikke på halsen din, min kjære.» Årets norske tekstlinje, spør du meg.

Men tittelen «Mine damer og herrer» er svært malplassert - dette er for ungdommen, og ikke for oss som sitter og sipper til «Kalde føtter».