I STORFORM: Partilederdebatten på Arendalsuka markerer slutten på ferien for Siv Jensen, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Foto: Christian Roth Christensen
I STORFORM: Partilederdebatten på Arendalsuka markerer slutten på ferien for Siv Jensen, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Snudde roller

I sin første partilederdebatt viste Jonas Gahr Støre at Erna Solberg ikke får det lettere uten Jens Stoltenberg.

ARENDAL: De siste par åra har partilederdebatten under Arendalsuka vært dramatiske - for to år siden med Øystein Mælands avgang som politidirektør, i fjor som valgkampåpning. I år brøt Utdanningsforbundet forhandlingene med KS like etter starten og det er klart for storstreik blant lærerne.

Årets partilederdebatt er også Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedums og Rasmus Hansson debut i partilederdebatt. Men de er alle drevne politikere og gode debattanter. I den innledende statsministerduellen ble Erna Solberg konfrontert med den første målingen der Ap-lederen er en mer populær statsministerkandidat enn statsministeren. Støre var på alle måter også en verdig utfordrer i debatten. Samtlige partiledere fikk fram sine hovedsaker, om enn med varierende gjennomslag i en debatt der situasjonen på Gaza, rikets tilstand og store og små endringer i politikken dominerte. Alt i alt en god debatt med landets beste debattanter.

Erna Solberg (H)

Likefram og trygg profil, saklig argumentasjon. Lite synlig i deler av debatten, sliter litt med at Siv Jensen stjeler mye av oppmerksomheten i regjeringen. Men har pondus og matcher Støres langsiktige tanker.

Siv Jensen (Frp)

Dårlig start på debatten om Israel, sliter ennå med å ufarlige avstanden mellom regjeringens og Frps politikk. Lykkes likevel flere ganger i å dreie fokus over på egne saker og utfordre de andre, men ble sur og irritert og taper på det. Offensiv, kommer hardt tilbake.

Jonas Gahr Støre (A)

Fersk partileder, men moden statsministerkandidat. Sjakktrekk å løfte blikket fra små saker til store utviklingstrekk og ideologi, når de andre brukte taletida til hjertesaker av ulik størrelse. Tar opp der Jens Stoltenberg slapp som en av Norges sterkeste debattanter.

Audun Lysbakken (SV)

SV mer gjenkjennelig i opposisjon. Overbevisende appell om Gaza. Synliggjør SVs kjernepolitikk gjennom å trekke fram lavtlønte og småbarnsforeldre, og lover å reversere samtlige skattekutt til de rike som regjeringen innfører. Men mer retorikk enn slagkraft, mer teori enn praktisk politikk.

Trine Skei Grande (V)

Stort hjerte og klart hode. Vil åpne norske sykehus for ofre fra Gaza, viser både i dette og klimaspørsmål den store avstanden mellom Venstre og Frp. Men er fornøyd med regjeringens næringslivspolitikk, og tydeliggjør ennå at hun er åpen for å gå inn i regjering etterhvert.

Knut Arild Hareide (KrF)

Fortsetter med sitt kjennetegn i partilederdebattene, onelinerne. Morsom og catchy, men mindre klovn og mer profesjonell enn før. God på å løfte fram egne hjertesaker. Flørter med begge sider og søker brede forlik.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Saklig, blid og rolig debutant. Ingen av Senterpartiets yndlingstemaer var tema for debatten. Slagferdig, trakk fram at regjeringen har gjort det verre for næringslivet i distriktene og at de hadde gitt skatteletter til noen rikinger som bor sentralt.

Rasmus Hansson (MDG)

God og tydelig på klima, fin start på Gaza, men faller utenfor mye av den generelle debatten. Blir veldig generell selv på klima, prøver å ta rollen som overdommer uten å være konkret. Trakk fram at han ønsket at Venstre hadde større gjennomslag i regjeringen, og flagget dermed tydelig at han mente regjeringen ikke gjør nok på klima. Blir for smal for en bred debatt.