Anmeldelse: Brockhampton - «Ginger»

Snur sårbarhet til stolthet

Brockhampton er forbilledlig unike når de er på sitt mest åpenhjertige.

Foto: Sony Music
Foto: Sony Music Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Mens man fortsatt har et stykke igjen, er det liten tvil om at den historisk sett emosjonelt selvfornektende rapsjangeren de siste åra har tatt tak i mange av sine gamle holdninger.

Først via en følelsesrevolusjon anført av ledestjerner som Drake og Kanye West, og seinere generasjonen med artister de inspirerte. En ung og mindre fordomsfull scene hvor både sårbarhet og kjønnsroller ikke lenger har vært preget av samme type tabu som tidligere.

Texas-kollektivet Brockhampton står ikke bare i spissen for fenomenet, men er samtidig alternative innenfor miljøet selv. Bygget på en særegen miks av sjangerens stilarter som først og fremst føles unik live.

På skive er det heller guttas fryktløse oppriktighet som skiller dem ut fra resten av hiphop-scenen, illustrert av de to guttene som omfavner hverandre inderlig på coveret av femtealbumet «Ginger» (visstnok inspirert av deres nye «mentor» Shia LaBeouf). Et fotografi som like godt kunne ha prydet et indierock-album.

Blikkfanget hinter til åpenheten rundt den nevnte sårbarheten unge menn gjerne gjemmer dypt på innsida. Sårbarhet Brockhampton velger å snu snur til stolthet: «I’m weak and I’ll say it proud».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer