Snyt og bedrageri på østkanten

Avslørende, men litterært middelmådig fra spekulantmiljø.

BOK: I «Gale hunder får revet skinn» føres vi inn i en verden av halvskeive spekulanter som bedriver sin mer eller mindre lyssky virksomhet under konstant bevåkenhet av børsfolk og finansorganer. Stort sett holder de seg på den rette siden av loven, men det sier ikke så mye.

For ellers nekter de seg lite eller ingenting når det gjelder å snyte og bedra, både hverandre og andre investorer som lar seg lokke ut på glattisen.

Sentralt i handlingen står de to kameratene og tidligere kompanjongene Karl og Daniel, samt kunstmaleren Rudy.

Rundt disse grupperer det seg en rekke mer eller mindre frynsete eksistenser som stort sett bare er opptatt av å tjene mange og hurtige penger.

Kameratskapet mellom Karl og Daniel er det så som så med etter at Daniel har havnet i fengsel for en affære der heller ikke Karl har sitt på det tørre. Bedre blir det ikke av at Karl snyter og bedrar Daniel på det groveste mens Daniel vansmekter i sin celle.

Daniel er ikke godblid når han kommer ut og veit ikke riktig hva han skal ta seg til. Mens han skjenker øl, kaster Karl seg ut i et halsbrekkende forretningseventyr. Som ventet går det på ræva, for å bruke et uttrykk som står i stil med Raaens skrivemåte.

Raaen sper på med litt erotikk etter børs, samt diverse runder på kjente utesteder øst for elva i Oslo. Det er her de fleste holder til, og Raaen har et rimelig godt tak på beskrivelsen av miljøet her.

Til tider går det temmelig barskt for seg. Her forekommer et enkelt lite knivstikk, sånn venner imellom. Men som regel finner man sammen over ølglassene, som det blir helt ned en pen mengde av i løpet av handlingen.

Skrivemåten er preget av en karsk, mannfolkaktig sjargong som man etter hvert blir nokså lei av. Handlingen tværes også ut, og under lesningen av de siste femti sidene sitter man for det meste og venter på at det hele skal få en ende. Alt i alt er «Gale hunder får revet skinn» en temmelig middelmådig røverroman.

Når den tross alt fortjener oppmerksomhet, skyldes det den kritiske avsløringen av et snuskete spekulantmiljø. Forfatteren kjenner åpenbart sine pappenheimere. Det fortjener han ros for.