Snytt for eventyr

Nå ringes jula inn på danseteatrene verden over, barnefamilier strømmer til, det er tid for selve juleballetten framfor noen: «Nøtteknekkeren». Men er denne klassikeren egentlig egnet for unger?

Verken Den russiske statsballettens gjestespill i Oslo Spektrum eller Nasjonalballettens nypremiere lørdag gir noe overbevisende svar. Sant nok var koreografene Marius Petipa og Lev Ivanovs original, som hadde sin urpremiere i St. Petersburg for over hundre år siden til Tsjajkovskijs udødelige musikk, basert på Hoffmanns eventyr «Nøtteknekkeren og musekongen». Mistanken melder seg, mon ikke eventyret er et alibi for en uendelig rekke paradenummere hvor danserne briljerer med sine tekniske ferdigheter? Eventyrlystne unger er ute etter noe annet og mer.

  • Den russiske statsballettens versjon av «Nøtteknekkeren» ble en demonstrasjon av at klassisk ballett er en fordums stilart med meget sterke begrensninger, et formspråk som verken kan formidle indre bevegelse eller gi den ytre handling framdrift. Slikt må mimes fram mellom danseopptrinnene, og det er da fallitterklæringene falbys.
  • Vjatsjeslav Gordejevs koreografi, han er også kompaniets kunsteriske leder, viste tydelig at dagens russiske ballett er en kunstform i stagnasjon. Koreografen er blitt konservator. Dette var alderdommelig tablåteater i titteskap med dansere som museale marionettakrobater.
  • Kontrasten slår en når en ser Flemming Flindts versjon på Det Kongelige Teater i København, som har stått på repertoaret i 16 år nå. Her er det eventyret, fortellingen om lille Claras inntrykk av julas forventninger, gjester, gaver og leker, som slår inn i hennes drømmer. Scenen befolkes med mennesker, nøtteknekkerprinsen blir den aller første forelskelse, og uten å strekke psykologiseringen for langt, får koreografen vist i hvert fall et skimt av en ung pikes utvikling. Alt i relieff til Bjørn Winblads form- og stilsikre scenografi, en fabulering over biedermeiertidas høyborgerlige hygge.
  • Et sted midt imellom ligger Dinna Bjørns versjon, som Nasjonalballetten hadde nypremiere på lørdag. Er det så umulig å fortelle eventyr fra scenen at hele handlingen må trykkes i programheftet? Hvorfor ikke heller gi en moderne, sprelsk, norsk koreograf våre egne folkeeventyr til jul?

De gjestende russiske danserne er nesten svimlende gode, mange av dem virtuose instrumenter. Det gjør det paradoksalt nok enda mer problematisk, det skjuler ikke mangel på innhold og samlende siktemål.

Lille Clara (Caroline Skjørshammer) og «nøtteknekkeren» - best for voksne?