«Soft City» våkner til liv

Et forsvunnet mesterverk er kommet til syne igjen. Tegneren Pushwagners satiriske serie fra hippietida er tilbake på plass.

TEGNESERIE: Terje Brofoss ble født i Oslo i 1940. Han er mest kjent under kunstnernavnet Hariton Pushwagner, Hariton etter Hare Krishna, samt Pushwagner, etter tyske trillevogner på super’n.

Han gjorde seg ferdig med Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1959, hvorpå han dro til Spania, Marokko og Italia og en rekke andre land. Han besøkte blant annet Beirut, hvor han lot seg inspirere av maurisk mosailekunst.

Axel Jensen


Sekstitallet skulle bli skjellsettende år for Pushwagner. Han ble kjent med Axel Jensen, som jo i hele sitt forfatterskap har tatt fatt på kampen mot ensretting. Hippietida strømmet gjennom verden, og kritikken av et konformt og reaksjonært samfunn skjøt fart. Det går an å si at Pushwagners kunstneriske utvikling fulgte opposisjonelle strømninger i Europa ellers, og særlig i Frankrike utkom en rekke satiriske og samfunnskritiske serieromaner.

1965 var et slags kronår for voksenserien. Da utkom Guy Peellaerts «Pravda - la survireuse», med tegninger av Thomas. «Les aventures de Joelle» fulgte i 1966 med tegninger av Bartier. Den viktigste boka var omfangsrike «Saga de Xam», utført av et hippiekollektiv og utgitt i 1965. I Italia utga Guido Crepax «Valentina» (1969) og «Bianca» (1970).

Originalene forsvant


Pushwagner plasserte seg pladask midt i dette da han begynte på sin «Soft City» i 1969. Sånn sett fikk Norge sin første hippieserie i kraft av Pushwagners verk, mens vi ti år tidligere hadde fått vår (og en av verdens) første beatforfattere i Axel Jensen med hans «Ikaros». Seinere fulgte Peter Haars på seriefronten opp med «Prokon» (1971) og «Happy Beef» (1972). Axel Jensen, Tore Bernitz Pedersen og Roar Høyland fulgte opp og fikk trykket «Doktor Fantastisk» som føljetong i Dagbladet i 1972, utgitt av «Vannbæreren» i 1974. Troikaens serie var mindre dyster enn Pushwagners, men like fullt samfunnskritikk av det mer esoteriske slaget.

Men «Soft City» ble borte. Originalene forsvant visstnok i en koffert og dukket først opp igjen i 2002. Den ble fluksens utropt til et av Pushwagners hovedverk. Serien ble framhevet på biennalene i Berlin og Sydney i år.

Spor av «Soft City» lot seg merke før dette, blant annet i 1995, der Pushwagner stilte ut hele veggflater i vindussalen i Kunstnerforbundet (montert av Finn Blegstad Enger). Der kunne man gå inn i selve verket, omtrent som et omvendt merzbau av Kurt Schwitters. Samme år utkom hans illustrasjoner av Axel Jensens «Og resten står skrivd i stjernene» - fortellinger fra Oblidor», også disse med spor av popkunstnerens «Soft City».

Familiehverdag


Denne gjenfunne tegneserien omhandler én dag i en families liv i Soft City. Den starter med et spedbarns undrende «Move around and find out what’s happening». Ungen finner sine foreldre sovende. Det er ennå tidlig, og Soft City har ikke våknet. Men når byen endelig livner til, går det i piller, oppmarsj og kø. I Soft City er det slik at mor er hjemmeværende, barn er små og far jobber. Og livene deres er evinnelig ensformige, grundig understreket gjennom tegnerens bruk av det monotone.

Innledning og avslutning er nærmest like. Det er like menn med hatt som forlater identiske leiligheter, som forflytter seg en masse mellom enorme boligblokker og skyskrapere før de endelig havner i et marerittaktig åpent kontorlandskap. Her viser én plansje en kontrollør som sjekker meldinger som «Sieg spray» og «Soft megaton 4T rocket». Flere andre sider viser en direktør som er ytterst fornøyd med livet.

Krigsindustri


Alt sammen er først og fremst fortalt i tegninger, men den engelske teksten som følger, er ytterst korthogd og treffende. Og når dette er fra den kalde krigens epoke, sier det seg nærmest selv at direktøren leder en bedrift i krigsindustrien. Husmødrene har sine rutiner. Disse omtaler tegneren som «Facade opera» der de avleverer barna til barnevakter, handler (svært overvåket) på super’n, bombardert av muzak som tydeligvis skal være the happy way. Så skal de rekke hjem til kjernefamiliens middag og TV-titting.

Det hele er en svartsvidd satire og en dyster framtidsskildring i 1969. Og det kan hende mest dystre ved denne serieromanen på 160 store sider, er at samfunnet Pushwagner skildrer, er uten viderverdigheter. Det er et grått samfunn og en grå masse som skildres - alt uten humor. Heri ligger den beske humoren.

Anbefalt lesning, ikke bare for nostalgikere.

PUSHWAGNER: Terje Brofoss er bedre kjent som Hariton Pushwagner. Originalene til «Soft City» forsvant på 1970-tallet og dukket først opp i 2002. Nå har de blitt til bok. På høy tid, mener Dagbladets anmelder. Foto: JOHN TERJE PEDERSEN
PUSHWAGNER: Terje Brofoss er bedre kjent som Hariton Pushwagner. Originalene til «Soft City» forsvant på 1970-tallet og dukket først opp i 2002. Nå har de blitt til bok. På høy tid, mener Dagbladets anmelder. Foto: JOHN TERJE PEDERSEN Vis mer
«Soft City» våkner til liv