Sogndal og dom andra

Kent hadde bare ett ønske for sin turnérute: Sogndal.

DE HADDE KJØRT gjennom verdens lengste tunnel, de hadde passert dype svarte fjorder og grønne fjellsider, hvite fjelltopper og isblå brearmer. De hadde stoppet opp ved et gammelt meieri med en pipe det vokser gress på. Pipa rekker nesten til himmelen. De laget milkshake og fløtemysost der før. De snakker rock der nå.

Det har alltid vært noe mellom Sogndal og Kent.

- VI HAR GLEDET OSS SLIK. Vi skal flytte hit når vi blir gamle, sier sangeren Joakim Berg nede ved Sogndalselva.

Han som akkurat hadde sagt at det er fordummende å reise rundt på turné. Men alt åpnet seg opp for ham. Der ved eplehagene og Lerum saft- og syltetøyfabrikk.

Kent fra fabrikk-Sverige, fattig-Sverige, som kom fra stålverkene i Eskilstuna og ble Skandinavias største rockeband. Nå sto de der, i bygda hvor Gøy på Landet ble oppfunnet. Bandet hadde festet seg gjennom natta i bussen fra Oslo. På morgenen hadde de kommet til trivselsfylket. Hvor kulturdirektøren Lidvin Osland en gang sa: «Vi er på topp av dei statistikkane det er bra å vere på toppen av, og på botnen av dei som det er gjevt å vere på botnen av. Låg skilsmisseprosent, høg score for nestekjærleik og så vidare».

Det var før Folkebevegelsen mot Innvandring uttalte at fylket var deres sterkeste bastion. Før meldingen om at trivselsfylket ligger over snittet i antall syke og trygdede. Før ungdommen flyttet ut. Før narkotikaen kom.

Men Kent, Sveriges største pessimister i sitt livs form, elsker Sogndal likevel.

DET VAR I SLUTTEN av januar telefonen ringte. Det var Jan Bjørge Vangen (24) som svarte.

- Det var en regntung dag. Jeg var ute i praksis på en skole langt inne i en fjord. Jeg skal bli lærer. Jeg hadde kjøpt boller på dagligvarehandelen i pausen. I telefonen sa de: «Kent vil gjerne til Sogndal. De var her for to år siden, skrøt av stedet og ønsker seg tilbake». Jeg ble skjelven, men stolt.

I bakgården av Fjøravegen 14, huset som skiller ølutsalget fra Frelsesarmeen, sitter de og venter. De korter ned ventetida ved å snakke om at sosionomene i Sogndal er kåret til Norges mest sosiale studenter. Stein Møller (26), geologistudenten og lederen av Samfunnet, og lærerjyplingen Vangen vet at de har kuppet Kent. Selv svenskene må vente på sitt favorittband.

- Da Sogndal kom på plakaten, bare med Oslo, Bergen og Stavanger ved siden av seg, klødde folk seg i hodet. Et par aviser satte til og med et utropstegn i parentes bak Sogndal, husker Vangen.

PARENTESENE ER BORTE NÅ. Backstage har de satt ut en bukett blomster. Rundstykker med roastbeef og eggerøre. Dehydreringstabletter. Og kinderegg.

- Et varemerke. Alle leter etter kinderegget når de kommer hit. Ellers pleier vi å skaffe det meste. Mye rart som vi må holde hemmelig. Og noen helt hverdagslige ting. Vann, brød, alkohol og frukt, sier konsertansvarlig Ståle Nordøen (22).

Han er trøtt, men tapper.

- Datteren min er vanligvis snill. Men ikke i natt. Hun skrek fra 04.30 til 05.00. Og så fra 05.30 til 06.00. Men vi gir alt nå. Det er sjelden vi støter på problemer i Sogndal. Bare utfordringer.

Booking-prinsen Geir Tore Grinde i den gule t-skjorta nikker. Han har gitt Sogndal 150 konserter på tre år. Men det er slutt nå. Han flytter. Men sier det ikke kunne bli en mer verdig finale.

PÅ KLESSNORER rundt om i Sogndal flagrer klesvasken til Kent.

- Jeg tok to poser, og så fordelte vi resten av tøyet mellom flere, sier Stein.

- Det er slikt vi må gjøre i Sogndal. Om de vil ha helikopter til toppen av fjellet, ordner vi det. Om de vil stå på ski, ordner vi det. Om de vil ha bygdefest, så lager vi bygdefest, sier Vangen.

- Dette er enkelt. Det må være en vilje til å oppvarte folk. Drive service. Vi har kultur for det i Sogndal. Vi kan kanskje ikke det dyreste utstyret, men vi har dugnadsånd. Vi har vært med på å utvikle en seiersresept. En gang hentet jeg Raga Rockers på flyplassen i en dårlig hvit Fiesta med dårlige bremser. Det var så vidt vi overlevde. Men det er denne innstillinga. Viljen til å ofre alt. Håkan Hellstrøm, for eksempel, spurte om å få låne datamaskin. «Velkommen til lokalsamfunnet, Håkan», sa jeg, og inviterte ham hjem.

Vangen er i form:

- Ja, og så sender de ut en masse flygeblad i Sogndal. Plutselig kan du finne gull. Som i går, da Norsk Sengetøyslager åpnet butikk her. De hadde tilbudet «hvite håndklær til 10 kroner». Jeg sto opp i god tid. Ti over ti var jeg inne. Og jeg gikk rett til hylla for å hente 53 håndklær. Da var det tomt. Dama bak disken prøvde å overtale meg, hun spurte om jeg kanskje ville ha noen fargede håndklær istedet. Men søren. Det skal være hvite håndklær til rockeband. Det var et kupp. Jeg hadde ikke engang spurt styret om råd. I ettertid har jeg tenkt at tilbudet ikke var ment for oss. Men greit, du skal være litt lur i denne bransjen.

EN GRUPPE MENN har kommet ens ærend fra Oslo.

- Og så, på toppen av alt, tror du ikke jeg har truffet Sogndals Halle Barry her? sier én.

- Tenk, Halle Berry på Kent-konsert i Sogndal. Jeg hørte det av noen venner, de sa at Kent og Sogndal var noe ekstra. Så vi satte oss i bilen etter Oslo-konserten og kjørte avgårde.

Kents tourmanager Nisse sier det rett ut:

- Det finnes ikke maken til sted. Andre slenger gjerne fram rundtstykker og noen kasser øl. Her er det magi.

Nisse visste ikke om panikken som banket under idyllen noen timer tidligere.

- Kent kom med en anne type strøm enn vi hadde. Men det er en god ting med Sogndal. Du tar bare kontakt med naboen. I dette tilfellet Rimi. Rimi hadde strøm, og så kom de fra Sognekraft og hjalp oss å legge kabel. Hele Rimi er på gjestelista i kveld, forresten.

DET SPRAKER I WALKIE-TALKIES. «Er det noen som kan ordne et helikopter for sju personer til Bergen i morgen tidlig?»

- Visst søren. Sogndal er ei vinnerbygd. Ta kinoen. Den har blitt kåret til Norges beste ti av de 12 siste åra. Et helikopter skal ikke være noe problem, mener Vangen.

Han er bedugget, men har Hydro og Airlift og Fonna Fly på tråden. Det står om Sogndals ry:

- Vi har Skandinavias største rockeband her. Vi trenger et fly. Ja, du hørte riktig. Vi trenger det om noen timer.

Snart går Kents drøm i oppfyllelse:

- Dere får ikke helikopter. Men jeg kan gi dere et sjøfly, sier Vangen.

Det nærmer seg konserten. Alle er på plass. Bargjengen, Dokumentasjonsgruppa, Guridalen horn & blæs, studentavisa Røynda, Vaktmeistergjengen og Studentkoret. De venter på å bli frelst. Møller sier:

- Kent overdøver eksamen akkurat nå. Det går opp og ned for mange. Enda verre er det at søkertallene går nedover. Men det er dette vi må holde fast på. Kulturen. Vi tjener ikke penger på dette. Men opplevelser. Det er en fanesak vi har i Sogndal. Vi skal kose oss.

KLOKKA 23.33 eksploderer Meieriet. Det lukter ny svette, billig parfyme og øl. Folk knuffer. Inn i mørket kommer Kent. Jokke blir stående helt fremst, med brystkassen framskutt, som herskeren av Meieriet.

- Jeg skal synge en sang om kjærligheten alle venter på, sier Jokke.

Han er kledt i hvitt. Nyvasket hvitt. Litt seinere roper han, det er da brølet stiger: - Revolusjonen har kommet til Sogndal også! Den låter så här!

Det renner av dem. Tungindustriens menn. De synger om blod og sorg. De synger om Ramlösa som blir vin. Og om denne utenomjordiske kärlekstörsten . De på galleriet er nær ved å falle ned av lykke.

ETTERPÅ, PÅ BAKROMMET i 2. etasje:

- Kun tjeier, sier tourmanager Nisse til dørvakta.

Han henter dem nedenfra, fyller opp rommet med skjønnheter.

I Meieriet er Møller bare tom. Han sier:

- Vi satt på kroa over noen øl i går og da kom denne ville planen om a-ha opp. Men vi la diskusjonen død samme kveld. Vi fant ut at Kent er Nordens største band, likevel.

Geir Tore pakker sammen. Finalen er over, sier han.

- Jeg er ikke så romantisk anlagt. Men når jeg våkner, skal jeg smake på det. Før jeg skal dra avsted for å rydde opp.

Han ser ut over dramaet, de tomme plastglassene, de skitne 53 hvite håndklærne. Det er bare ølstank igjen. Og noen fine minner.

NOEN TIMER SEINERE løfter flyet seg mot himmelen like ved Loftesnesbroa. Ombord sitter fem popstjerner fra ut-Sverige og tourmanageren Nisse. Det er da Geir Tore sier det. Han har et vemodig drag over ansiktet, men du kan se at han er stolt:

- Kent has left Sogndal.

<B>VASKET OG KLART:</B> I Fjøravegen 14 sitter Studentersamfunnets ildsjeler og venter på konsert.
<B>FULLE HUS:</B> Ryktene gikk lenge om at Kent skulle komme til Sogndal. Da nyheten smalt, gikk det fort.
<B>HERSKEREN AV MEIERIET:</B> Joakim «Jokke» Berg. Kents ubestridte frontfigur. I kveld er han Guden av Sogndal.