Skattelistene:

Søk i skattelister er ikke snoking, men samfunnsnyttig nysgjerrighet

Slipp skattelistene fri.

Kommentar

I 2014 fjernet dagens regjering muligheten til å gjøre anonyme søk i skattelistene. Man har utvilsomt oppnådd det man ønsket: Et dramatisk fall i antall søk. Det beklager vi, for det er en utvikling i helt feil retning. Søk i skattelister er ikke snoking, men samfunnsnyttig nysgjerrighet.

Regelen om at en person som søker skatteopplysninger om en annen utløser et automatisk varsel til vedkommende, har en uheldig, nedkjølende effekt. Det er med på å underbygge et feilaktig, moraliserende premiss: At det å være interessert i offentlig tilgjengelige opplysninger er noe suspekt. Å redusere ønsket om innsyn i skattelistene til et spørsmål om snoking er et sjofelt og historieløst triks. Er man opptatt av personvern og privatlivets fred bør man bevare bekymringen for bedre formål.

Tilsvarende er det med fortellingen om at barn med fattige foreldre blir mobbet når skattelistene er åpne. Eller når man brått blir opptatt av at kriminelle bruker skattelistene som veiledning for å finne sine ofre. Slike argumenter er anekdotiske bevis – og kan ikke tillegges vekt.

Men. Det skal ikke stikkes under stol at det var en periode tidlig på 2000-tallet der skattelistene ble et årlig bidrag til underholdningsjournalistikken i norske medier, også her i Dagbladet. Den perioden er forbi, og kommer nok aldri tilbake. For så interessant er ikke stoffet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Langt viktigere er det at enkelt innsyn er en forutsetning for at folk skal kunne ha tillit til skattesystemet. Kapitals årlige liste over de 400 rikeste i Norge kan leses som underholdning, men listen er i seg selv en kraftanstrengelse av et journalistisk prosjekt. Hvert år kommer listen som det reneste standardverk om de rikeste her i landet. I seg selv et basisdokument for svært mange andre journalistiske prosjekter.

HVEM SJEKKER SKATTEN DIN: Slik søker du i skattelistene og ser hvem som har sjekket skatten din. Video: Per Ervland / Dagbladet Vis mer

Innsyn og åpenhet om skattelistene er en rettighet som historisk sett følger med utviklingen av vårt demokrati etter 1814. Norge har en særegen historie på dette området, og kanskje er nettopp denne åpenhetstradisjonen den viktigste grunnen til den allmenne, brede oppslutningen om vår velferdsmodell.

Norske skattelister ble offentlige lenge før det kom et lovpålegg. I etterkant av grunnloven og oppstarten på nasjonsbyggingen kom det en rekke endringer i skattesystemet med nye pålegg, skatter og avgifter som slett ikke vakte bare jubel. Mange fryktet forskjellsbehandling, og det kom krav om at skattegrunnlaget måtte gjøres offentlig. Borgerne krevde innsyn i hverandres inntekt, formue og skatter, og det passet helt inn i tidas liberale strømninger at protokollene med årets likning ble lagt ut slik at man kunne sjekke om opplysningene i protokollene var riktig eller avdekket forhold som burde debatteres. Ingen reagerte på om du brukte tid på tall som gjaldt din nabo eller arbeidskollega når du strøk fingeren over kolonnene for fattigskatt, byskatt og kirkeskatt.

Åpenhet om skattelistene har en demokratisk verdi fordi det bidrar til debatt om hvordan skattesystemet fungerer og hvordan offentlige inntekter fordeles og brukes. Dette gjøre oss i stand til å ta informerte valg. Fagmiljøer som følger utviklingen mener åpne lister gjør det vanskeligere å jukse. Skal skattesystemet fungere må det ha legitimitet.

Informasjon om inntekt og skatt er viktig for å belyse spørsmål om problematikk knyttet til nullskatteytere, formuesskatt, pensjonistenes situasjon, inntektsforskjeller mellom menn og kvinner, gap mellom by og land, og inntektsutvikling til ulike yrkesgrupper. Skattelistene, med alle sine svakheter, er tross alt den ultimate oppstilling over ressursfordeling – og forskjellsbehandling,

Det er mange som insisterer på at inntekt, formue og skatt er en privatsak – et forhold mellom skatteetaten og den enkelte. Det er det selvsagt lov å mene. For åpenhet kan være ubehagelig. Samtidig kan vi ikke reservere oss mot å stå i skattelisten. Den er fellesskapets verktøy.

En regjering utgått fra Høyre bør ha alle forutsetninger for å skjønne at vi trenger radikal åpenhet om skatt, inntekt og formue. Skattereformer topper den politiske agenda i Norge, og skattekutt har vært regjeringens viktigste politiske verktøy de siste fire år. Dypest sett handler skattelistene om fordelingspolitikk.

Ordningen med innskrenket åpenhet har vært kjørt lenge nok nå. Den svekker viktige verdier som fellesskapet er basert på. Innsyn i likningene er et verktøy forebyggende tiltak mot juks, svart arbeid og annen kriminalitet, og for økt demokratisk deltakelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook