HETSET: Sumaya Jirde Ali er aktiv i samfunnsdebatten. Det har hun fått priser for, men også sjikane og trusler. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
HETSET: Sumaya Jirde Ali er aktiv i samfunnsdebatten. Det har hun fått priser for, men også sjikane og trusler. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .Vis mer

Resett klaget inn til PFU

«Søl bensin og tenn faklene»

Skal PFU bare gi opp alternative medier?

Kommentar

I helga fikk til slutt den unge samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali nok. Hun klaget Resett inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), pressens selvdømmeordning, etter i lengre tid å ha blitt utsatt for grov sjikane og hatprat uten at redaktøren har grepet inn.

Det kan hende klagen aldri blir behandlet. Det skyldes ikke klagens gyldighet, men at Resett ikke har forpliktet seg til PFU og presseetikkens Vær Varsom-plakat. Presseforbundets styre skal i et møte 16. mars vurdere om PFU skal fortsette å behandle klager på alternative medier.

Pressen ønsker at flest mulig medier skal være med i PFU. Politisk ståsted har selvfølgelig ingen betydning, men det følger med noen klare forpliktelser når det gjelder presseetikk.

Inngangsbilletten er medlemskap i en presseorganisasjon. Det koster noen tusenlapper og burde være overkommelig for medier med så rike støttespillere som Resett har. Resett tilbød nylig en kilde 400000 kroner, så det mangler ikke på penger, bare på presseetikk.

Flere av mediene som står utenfor ordningen liker å smykke seg med at de likevel følger PFUs regler, og PFU har tidligere behandlet klager blant annet mot Document. I dag behandles en sak om Resett. Nettstedet rights.no har derimot vært ærlig nok til ikke å late som man følger presseetikken, og derfor blir heller ikke klager mot rights behandlet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Antall klager mot alternative medier er økende og bidrar til lengre saksbehandling. Derfor er det også spørsmål om ressurser, men først og fremst er det et prinsippspørsmål. Hvem skal PFU være til for? Skal man også inkludere medier som verken er villig til å støtte opp om ordningen økonomisk eller viser noen vilje i praksis til å følge VVP?

Et nettsted på ytre høyrefløy er så ivrig etter å bli felt at det har klaget inn seg selv. En fellelse i PFU kan jo skape positiv blest for et nettsted som vil markere seg i opposisjon til det som kalles «mainstream media» i kommentarfeltene.

Resett hevder at man både følger PFU og modererer kommentarer før de publiseres. Jirde Ali henvendte seg direkte til ansvarlig redaktør Helge Lurås om hvorfor han ikke hadde fjernet de verste angrepene på henne, selv om han hadde blitt varslet om det. Hetsen mot den unge norsk-somalieren har dessuten vært mye omtalt i sosiale medier. Hun har lenge vært et yndet hatobjekt.

Lurås svarte: «Du har en saftig språkbruk selv. Da må man også tåle reaksjoner.»

Nei, det er ingen unnskyldning for ikke å følge presseetikken. Men la oss se hva redaktøren mener Jirde Ali må tåle, en 20-åring som allerede går med voldsalarm på grunn av trusler: «Slå ring om henne, søl bensin og tenn faklene,» skriver en. «Feit sugge på NAV-penger,» skriver en annen. Trygdepudding, hettemåke, frastøtende, er noen av karakteristikkene.

Kommentarene ble utløst av en anonym Resett-tekst som beskylder Jirde Ali for å være «et hatsk PK-smykke». Hun er student, en prisbelønnet samfunnsdebattant og har gitt ut en diktsamling.

Enkelte av kommentarene er nok heller en sak for politiet enn PFU, men PFU har behandlet en liknende sak tidligere, hvor Hegnar Online fikk kritikk for ikke å ha fjernet sjikanerende innlegg raskt nok. Det førte til at Hegnar innførte strengere moderering.

Nå er det ikke mange seriøse aviser igjen som har kommentarfelt, fordi det krever for mye ressurser å røkte dem på en tilfredsstillende måte. I stedet har man overlatt kommentarfeltene til Facebook og toer sine hender. Det ser ofte stygt ut, selv om man også der prøver å luke vekk de verste overtrampene.

Redigerte medier kan likevel ikke fraskrive seg ansvaret for tonen som settes i egne tekster og hva slags debatt man inviterer til. Verken den anonyme skribenten eller Resett-redaktøren kan være overrasket over at kommentarfeltet endte i opphisset hatprat. Det skjer når du plystrer på mobben.