Sol i sinnet

Wilson insisterer på at verden kan fylles med skjønnhet.

CD: De fleste lengter etter trygghet, og Brian Wilson er ikke noe unntak. På sin nye plate, den første etter fullføringen av det formidable «Smile»-prosjektet (2004) og juleplata «What I Really Want For Christmas» (2005), er det som om Wilson tvinger seg inn i en verden av lyse, vakre visjoner. CD-en er en konseptplate, temaet er California.

Kjent stil

Hos Wilson hører vi ikke noe om økende kriminalitet, gjengkriger, forurensning, jordskjelvtrusler eller andre mørke sider ved den amerikanske solskinnsstaten. Wilson forvandler både fortid og nåtid til en idyll, like fager som fruktene og blomstene i strålende oransje som pryder coveret. Soloppgangen og den blå himmelen er Guds velsignelse, en krone over «englenes by». Wilson får lyst til å skli ned fjellene og lande i «det dansende havet».

Foruten evergreen’en «That Lucky Old Sun», som gjentas som et mantra gjennom plata, består CD-en av 15 nye sanger, fire ganger avbrutt av monologer skrevet av Wilson trofaste medarbeider Van Dyke Parks. Musikken, arrangementene og produksjonen er lagd i forlengelse den stilen Wilson har dyrket i snart 50 år alene og sammen med Beach Boys. Symfonisk popmusikk, bølgende låter fylt med rytmiske variasjoner, romklang og fabelaktige, wilsonske vokalarrangementer – sammen med bandet som har bidratt til hans comeback det siste året.

Våkne drømmer

Wilson ser tilbake, men han mimrer ikke. Han drømmer, men er ikke sentimental eller nostalgisk. Han synger om sin langvarige psykiske krise i «Midnight’s Another Day», men føler at han har fått opplyst de svarte hullene, selv om «kapitler mangler» og «sider er revet ut». Han glemmer aldri sin «surfer girl», og i «Southern California» husker han med glede gamle dager, sammen med de to brødrene sine, som begge i dag er døde.

«Don’t want to sleep, you might miss something». Så lenge han er våken, holder han marerittene på avstand. Minnene er her og nå, og det blir det musikk av. En vakker tanke, fjernt fra nostalgi. Mer som en slags filosofi, der tida oppheves og historien biter seg selv i halen.