Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpixVis mer

Oljenæringen:

Sola skinner på oljenæringen, men selskapene har all grunn til å svette i solsteika

Johan Castberg-feltet i Barentshavet ser ut til å bli et kjempeprosjekt for oljenæringen. Men lykkes det ikke, kan det få store konsekvenser for feltene som skal komme etter.

Kommentar

Sola skinte plutselig sterkt over Oslo, på det som må ha vært årets første skikkelige vårdag. Til et trangt, lite rom like ved departements inngangsparti hadde olje- og energiminister Terje Søviknes tirsdag forrige uke invitert pressen til brifing om gigantutbyggingen på Johan Castberg-feltet. Samme morgen hadde regjeringen sendt planen for utvikling og drift, gjerne omtalt som PUD, videre til Stortinget.

Men Søviknes ville ikke bare snakke om Johan Castberg. Først var det tid for den generelle situasjonen for norsk oljenæring. Og der går det rimelig bra, kunne statsråden melde. Sola skinner der og.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer

Søviknes pekte på at departementet i 2017 på rullende bånd hadde fått på bordet planer for utbygging som ville skapt vill begeistring, hadde de vært industriprosjekter på land. Men så godt vant er vi visst, at på sokkelen er det bare for hverdagskost å regne.

Etter hvert kom statsråden til hovednyheten, Johan Castberg-feltet. På tross av den jevne strømmen, er det fortsatt de store prosjektene som drar lasset.

Uka før Søviknes inntok talerstolen ble det for eksempel klart at Aibel, Aker Solutions og Kværner får Johan Sverdrup-oppdrag for elleve milliarder kroner. Kontraktene er spådd å skulle kunne skape 3000 arbeidsplasser fram til 2022.

Om ikke like stort som Johan Sverdrup, er også Johan Castberg et felt i en av de tyngre klassene. Og lykkes Statoil med prestisjeprosjektet, den nordligste utbyggingen til havs i verden, kan det bli det endelige beviset på at leting og utvinning så langt nord som i Barentshavet kan være lønnsomt. Søviknes redegjørelse pekte i den retning.

For som den tredje norske feltutbyggingen i havområdet, ligger Johan Castberg også an til å bli det mest lønnsomme.

I planene for Snøhvit og Goliat var den forventede nåverdien henholdsvis 11,6 og 9,7 milliarder kroner. Castberg-feltet er på sin side ventet å gi samfunnet en gevinst på 74,2 milliarder. Det var kanskje ikke tilfeldig at Søviknes brukte framleggelsen av akkurat denne PUDen for også å gjøre opp status.

Men utsiktene er ikke så lysende som Søviknes vil ha oss til å tro. Dessverre. Og heldigvis.

De gode nyhetene først. Verden står foran et energiskifte, bort fra fossil energi og til fornybare energikilder. Spørsmålet er nå hvor raskt det vil gå.

Blant dem som tror det vil gå fort, er IRENA – Det internasjonale byrået for fornybar energi. I en rapport fra tidligere i år anslår byrået at både vind og sol for alvor vil kunne utfordre fossil energi allerede fra 2020.

Blir det tempoet, vil det virkelig legge press på utsiktene for å kunne tjene gode penger på olje og gass, og det før Johan Castberg-feltet er ferdig utbygd. Beregningene for samfunnsøkonomisk lønnsomhet baserer seg på anslag for oljeprisen på om lag 80 dollar fatet fra 2022 og utover. En slik salgspris er det langt fra åpenbart at man kan forvente.

Den dårlige nyheten er at selv om anslagene for kostnader og framtidige inntekter er presentert på glanset papir, er de ikke hogget i stein. Før operatøren Statoil startet en omfattende prosess for å kutte kostnadene, var den såkalte break-even-prisen 80 dollar per fat. Nå er den beregnet til 31 dollar. Det er noe selskapet har strippet, effektivisert og forhandlet seg fram til. Det er først og fremst positivt. Men i slike prosesser øker også risikoen for at kostnadene overrasker.

Ikke minst gjelder det nå som oljeprisen har mer enn doblet seg på to år. Oljenæringen har alltid vært syklisk, også kostnadene. Blant annet analysebyrået Wood Mackenzie advarer derfor nå mot at historien skal gjenta seg, og at en ny bølge investeringer i de største prosjektene kan føre til en ny kostnadsboom.

Skulle Castberg-utbyggingen ende langt mindre lønnsom enn anslagene, kan det fort markere slutten på solskinnet for oljenæringen. Selv om feltet til slutt skulle vise seg å bli lønnsomt, kan usikkerhet om selskapenes anslag få feste.

Det er lite heldig i ei tid da opinionen er i bevegelse. I fjor viste meningsmålinger dramatisk økt støtte til å verne Lofoten, Vesterålen og Senja, og 44 prosent hevdet i en måling for Dagbladet at de er villige til å la deler av oljen bli liggende for å spare klima.

Samtidig er næringen avhengig av nettopp solskinn og godvilje for å holde oppe takten. Når Castberg-feltet står ferdig i 2022, vil det ikke være flere i dag kjente store utbygginger igjen. De neste åras PUDer blir avgjørende for om høy aktivitet skal fortsette å være hverdagskost. En Castberg-sprekk vil svekke politikerens vilje til å godkjenne de mest usikre av dem.

Med lønnsomhetsmålene Statoil har satt seg for Johan Castberg, har de derfor satt seg selv under stort press. Overskridelser kommer framover med større kostnader enn hva som kan måles i kroner og øre. Det er god grunn til å svette i sola.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook