BLÅ LIKEVEL: Statsminister Erna Solberg oppsummerte året den under den halvårlige pressekonferansen i regjeringens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo i går.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BLÅ LIKEVEL: Statsminister Erna Solberg oppsummerte året den under den halvårlige pressekonferansen i regjeringens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo i går.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Solberg blå som noen

Det er en grov tilsnikelse når Civita later som dårlig budsjettdisiplin skulle gjøre Erna Solberg «rødere» på noe vis.

Meninger

I et innlegg i Dagbladet 9. desember skriver Mats Kirkebirkeland fra Civita om Erna Solberg og Høyres manglende evne til styring og prioritering. I den forbindelse tar han utgangspunkt i boka ”Blåkopi”, som viste hvordan Høyre fram mot valget i 2013 åpenlyst kopierte retorikk og strategi fra de svenske Moderaterna og andre høyrepartier. I ”Blåkopi” ble det dokumentert at mange av Høyres søsterpartier vant valg på å snakke om mangfold og fellesskap, mens det etter valget ble levert tradisjonell høyrepolitikk med skattekutt, dårligere regler i arbeidslivet og økende forskjeller. Erfaringene med det norske Høyre viser at det samme har skjedd her.

På fire budsjetter er skattene totalt kuttet med
 25 mrd. kroner, mens avgiftene er økt med om lag 3,3 mrd. kroner. De vedtatte skattekuttene fordeler seg slik at landets aller rikeste får 656 200 kroner hver, tilsvarende 1 800 kroner dagen, mens de 
90 prosentene med lavest formue i snitt får
 2600 kroner hver, tilsvarende 7 kroner dagen. Skattekuttene har vært de borgerlige partienes suverent største satsing. Om dette hadde vært kommunisert på en ærlig måte foran valget i 2013, hadde nok denne regjeringen aldri sett dagens lys. Skattekutt nådde da ikke en gang opp blant de 10 viktigste sakene velgerne nevnte i en stor undersøkelse Norstat gjorde for NRK. Det er ikke noe rop i befolkningen om skattekutt til de som har mest fra før. Strategien har derfor vært: Ikke snakk om skattekuttene før man gjør dem, ikke løft dem fram i de budsjettene der man har dem som hovedsak – og ikke snakk om dem etter at man har gjennomført dem.

Noe av det første Høyre gjorde i regjeringsposisjon gjorde var å kutte i arbeidsløshetstrygden, tiltaksplasser for arbeidsledige og permitteringsreglene – for å gjøre rom til massive skattekutt. Siden foreslo man å kutte i tilgangen til sykelønn for titusenvis av arbeidstakere – selv om løftet om ikke å endre sykelønnsordningen var selve symbolet på Høyres nyorientering. Etterpå brøt man lovnadene om å lytte til fagbevegelsen i prosessen med å svekke arbeidsmiljøloven. Endringene ble gjort uten dialog i forkant og man så suverent bort fra fagmiljøer og en så godt som samlet fagbevegelse. Fagre ord før stortingsvalget om å ha fast ansettelse som hovedregel, og midlertidighet bare ved midlertidige behov, ble sett bort fra. Nå er det i praksis blitt valgfritt for arbeidsgiver om man vil ansette fast eller midlertidig.

Under det svenske høyres ledelse vokste det fram et høy og vedvarende arbeidsløshet i vårt naboland. På åtte år under Fredrik Reinfelds ledelse ble et budsjettoverskudd på 65 milliarder kroner vendt til et underskudd på 87. Tre av fire kroner var gått til skattelettelser. Arbeidsledigheten nådde nye rekorder under borgerlig styre, og Sverige var det landet i OECD der ulikhetene vokste raskest.

Også her har Høyre fulgt i svenskenes fotspor, ved å la arbeidsløsheten få bite seg fast og la virkningsløse skattekutt være det sentrale grepet. Om Civita mener alvor med sin bekymring for statens finanser burde kampen mot arbeidsløsheten være det viktigste grepet. Den ekstra ledigheten som følger av høyrepartienes tafatte politikk koster ifølge fagøkonomer Norge svimlende 35 milliarder i året. Erna Solberg har ved flere anledninger trukket fram formuesskattekutt som tiltak for å skape nye arbeidsplasser, men regjeringen har ikke klart å bevise en slik effekt. Heller ikke Menon, som regjeringen hyret inn for å beregne investeringseffekt av ulike typer skattekutt, kunne gi dem støtte for at formuesskattekutt gir særlig effekt. SSBs beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting, og at offentlige investeringer gir 15 ganger flere jobber i privat sektor. Skattekuttene handler da heller ikke om kamp mot ledighet – men om en svært bevisst omfordeling til de som har mest fra før. Fremskrittspartiet har da også programfestet at skattepolitikken ikke skal utjevne forskjeller.

Det er interessant å se at det vokser fram intern kritikk mot manglende økonomisk styring fra høyresiden selv. Men det er en grov tilsnikelse når Civita later som dårlig budsjettdisiplin skulle gjøre Erna Solberg ”rødere” på noe vis. Tvert i mot – internasjonalt er høyresidens ”voodoo-økonomi” en sikker oppskrift på høy arbeidsløshet kombinert med store budsjettunderskudd. I verden største økonomi USA, er Høyres søsterparti republikanerne en velkjent eksponent for dette. Og det er et kjennetegn på alle regjeringer Høyre har vært en del av i etterkrigstiden at man ikke evner å gjøre vanskelige valg. Det overlater man til de Arbeiderparti-statsministrene som etterhvert må overta. Og rydde opp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook