Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Solberg bør lære av sitt forbilde Angela Merkel. Sette ned et utvalg for å planlegge utfasingen av norsk oljevirksomhet

Nå trenger Norge en plan.

Kommentar

Tyskland har et problem. De har investert enorme summer for å framskynde overgangen til fornybar elektrisitet. Denne store planen, kalt «energiewende», har likevel ikke gått slik de hadde tenkt. Kullkraftverkene hoster og går, og gjør det dermed praktisk talt umulig for landet å nå sine ambisiøse mål for kutt i klimautslipp. 40 prosent av energiforsyningen i landet kommer fortsatt fra sterkt forurensende kullkraft.

Så hva gjør man da?

Forbundskansler Angela Merkel har gjort det enhver fornuftig politiker gjør. I møte med et komplekst problem setter man ned et bredt sammensatt utvalg. Det er komplekst fordi arbeidsplasser, industritradisjoner, kull-lobby, miljøorganisasjoner og statens mål for utslippskutt står mot hverandre. Det nytter ikke å tro at så sterke motsetninger vil finne ut av det med hverandre, uten at noen tar styringa. Merkel satte derfor i sommer sammen et utvalg som representerer alle parter; arbeidstakerorganisasjoner, industrien, myndighetene og miljøorganisasjoner, og gitt dem et oppdrag: sett en dato for når kull skal fases ut. Og kom med forslag til hvordan berørte arbeidstakere kan kompenseres eller hjelpes.

Hun tør vel ikke å ytre ordene igjen etter flyktningkrisen i 2015. Men hadde hun kunnet, ville hun kanskje sagt også denne gang: «wir schaffen das». Vi klarer det.

Denne uka har Offshore Northern Seas, populært kalt Oljemessa, blitt arrangert i Stavanger. Inntrykket er at messa er i ferd med å utvikle seg til noe mer enn en oljemesse. Equinor, tidligere Statoil, lanserte tirsdag sine planer om å bruke fem milliarder kroner til å bygge en flytende vindpark i Nordsjøen. Strømmen skal riktignok gå til å forsyne oljefeltene Gullfaks og Snorre med elektrisitet, men er et tegn på en dreining i utviklingen av selskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke bare Oljemessa som skifter karakter. Denne uka publiserte Dagbladet en artikkel som viser forskjellen på oljebransjens og regjeringens tanker om oljealderens relativt snarlige og ubønnhørlige slutt. Pipa har fått en annen lyd, både hos Equinor og den mektige interesseorganisasjonen Norsk olje og gass. De legger seg nå mer eller mindre på linje med klimaforskerne når det gjelder hva som vil kreves for å bremste klimaendringene. Og som et resultat av det: toppen i forbruket av olje må nås «snarest mulig», som Equinors bærekraftdirektør Bjørn Otto Sverdrup sa til denne avisa.

Det forbausende er at Terje Søviknes, som gikk av som olje- og energiminister i går, er slakkere i kravene. «På et eller annet tidspunkt», «et godt stykke fram», var hans spådom.

For den som måtte tro at staten holder et fast grep rundt oljepolitikken, og har kontroll på utviklingen av denne, er dette dårlige nyheter.

Å fase ut oljevirksomheten i Norge er vanskelig, men nødvendig. Vanskelig fordi staten tjener gode penger på den, og ikke minst fordi næringslivsaktører og arbeidstakerorganisasjoner vil beskytte sine interesser. Nødvendig fordi alle scenarier viser at olje og annen fossil energi må fases ut, slik Equinors bærekraftdirektør peker på, og ikke minst fordi Norge trenger nye inntektskilder og nye arbeidsplasser.

Vårt dilemma høres ganske likt ut som det tyske, eller hva?

Det tyske initiativet lyder navnet «Kommisjon for vekst, strukturell endring og sysselsetting». En slik kommisjon kunne vi trengt i Norge også, for vi sliter med det samme. Erna Solbergs regjering har et uttalt mål om å utvikle nye næringer til erstatning for olje og gassindustrien. Men den mangler retning og styring. Ikke minst mangler den det viktigste: en tidsfrist. Oljealderens slutt nærmer seg såpass at det er fornuftig å begynne arbeidet med å sette et tidspunkt for når det vil skje. Det vil kreve en enorm omstilling av norsk økonomi, som ikke skjer av seg selv.

«Oljeboomen gir gründertørke», sto det i Dagens næringsliv for to uker siden. Ny tilgang på godt betalte oljejobber underminerer gründerlysten i Stavanger, advarte SR-bank i Stavanger - som etterlyste langsiktighet fra politikerne. Etter oljeprisfallet i 2014 var det mange som søkte på bankens gründerprogram, nå er interessen nesten borte.

Uten et rammeverk, sklir vi retningsløst mot omstilling. Alle vet at vi før eller siden må vi legge en konkret plan for utfasingen av norsk olje- og gassvirksomhet. Den første statsministeren som våger å gjøre det, blir historisk.