Solberg i sentrum

Ingress

Meninger

Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring er silkemyk i sin form, luftig og velmenende i sitt innhold. Den minner oss om at «vi alle er sosialdemokrater» og at også denne regjeringens politikk vil ligge i det store sentrum. Jens Stoltenberg ville med svært få endringer kunne framført en liknende erklæring. Den er ikke egnet til å provosere en levende sjel. Men så er ikke formålet med regjeringserklæringer å egge til strid. Det er en tid for alt. Og stridigheter vil komme når det er noe å strides om.

Likevel er det alltid noen ting å merke seg i en slik erklæring. Lærerne, for eksempel, fikk et helt avsnitt om sin avgjørende betydning for elevers læring og kunnskap. Satsing på læreren skal være en hovedprioritet, og regjeringen ønsker å beholde de beste lærerne der de betyr alle mest: I klasserommet. Dette vil ikke minst Utdanningsforbundet merke seg. De vet at grunnen til at mange flykter fra yrket er for dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

En annen slående ting er erklæringens vektlegging av det historisk sterke flertallet de fire borgerlige partiene har sammen i Stortinget og den samarbeidsavtalen som ligger til grunn for regjeringens samarbeid med Venstre og KrF. KrF-leder Knut Arild Hareide kvitterte raskt overfor mediene med å gi regjeringserklæringen god omtale. Både han og Venstreleder Trine Skei Grande sa seg bekvemme med det de hørte.

Skarpere i kanten er naturligvis SV-leder Audun Lysbakken. Han karakteriserer innholdet i erklæringen som en rekke selvfølgeligheter utover at han merker seg en klar åpning for privatisering og konkurranseutsetting. Det blir interessant å se hva regjeringen foreslår. Hvis det private innslaget av viktige offentlig finansierte velferdstjenester som skole og helse øker merkbart, vil Lysbakken få rett i at det vil forandre samfunnet.

Det var vanskelig å få øye på Fremskrittspartiets fotavtrykk i regjeringserklæringen. For begge regjeringspartiene og de samarbeidende mellompartiene er enige om å føre en streng, men rettferdig innvandrings- og asylpolitikk. Handlingsregelen for bruk av oljeformuen skal ligge til grunn for regjeringens politikk. Og det er bare «den økte bruken av oljepenger» som skal vris tilbake til investeringer i kunnskap, infrastruktur og skattelettelser. Det gir håp for truede byråkrater.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook