TEAM ERNA: Alarmen har gått i Høyre etter at de forsto at Hareide kan vinne flertallet på KrFs landsmøte. Foto: NTB Scanpix
TEAM ERNA: Alarmen har gått i Høyre etter at de forsto at Hareide kan vinne flertallet på KrFs landsmøte. Foto: NTB ScanpixVis mer

Solberg og kaninene

Statsministeren kan ikke antyde at hennes etterfølger kommer til makten på en udemokratisk måte.

Kommentar

De siste åra har «kampen for demokratiet» igjen blitt mer enn et honnørord i politikken. I vår tid har ny framvekst av autoritære og semi-autoritære regimer ført til at det føles nødvendig med et forsvar av demokratiet.

Det er egentlig litt fint, har jeg tenkt. Erna Solberg har vært god når hun har trukket det fram i ulike sammenhenger og taler. Det er bevisstgjørende, og viser at det er noe som står på spill. Noe vi tar for gitt, nærmest som vann i springen.

Derfor er det også ganske utrolig - og et skudd grådig høyt over mål (for å bruke statsministerens lingo) - når Erna Solberg sier til Dagens Næringsliv at Hareides dreining i retning Arbeiderpartiet og Sp «av mange vil kunne oppleves som mangel på demokrati».

Landets statsminister kan ikke under noen normal omstendighet antyde at regjeringen hun kan bli etterfulgt av, er udemokratisk og dermed illegitim.

Men er dette en normal omstendighet da, vil Høyres mange partikaniner straks innvende. De har vært overalt de siste dagene. Alt fra de minste (ingen nevnt, ingen glemt) til de mellomstore (Julie Brodtkorb) og aller største (Kåre Willoch) har meldt seg på. De sier alle på det samme: Hareide pekte på Erna Solberg, ikke Jonas Gahr Støre.

Det kan de si til de blir blå i ansiktet. Men de vet også godt at KrF har vedtatt at de ikke ville gå inn i en regjering med Frp, og at Hareide dager før valget sa til flere medier at han ikke ville frede en borgerlig regjering for fire år. Flørten med Ap var dessuten åpenlys før stortingsvalget.

Alle som har fulgt nøye med i politikken, vet at dette ikke er «mangel på demokrati». Det er KrF som før valget viklet seg inn i sine egne strategier, og Knut Arild Hareide som hørtes dum ut når han forsøkte å forklare dem. Når Hareide skulle snakke om mulige samarbeid etter valget, henvendte han seg ikke til folket. Han henvendte seg til KrFs innviklede strategi.

Så hva nå? Er det en mer «demokratisk» løsning hvis KrF bryter løftet sitt og går i regjering med Frp?

Det er vanskelig å tro at dette ikke til en viss grad er organisert. Alarmen har gått i Høyre etter at de forsto at Hareide faktisk kan ha en reell sjans til å vinne flertallet under KrFs landsmøte 2. november. Da er det i så fall over og ut for Solberg. For partiet betyr at de må gå i gang med generasjonsskiftet sitt tidligere enn de hadde tenkt.

Folk i og rundt partiapparatet må selvsagt få okke og beklage seg, og mene det er udemokratisk. Det er politisk spinn, gjennomsiktig som glass. En side av saken, som de vet bare er delvis sann - men som de forsøker å gjenta så mange ganger at det blir en sannhet. Statsministeren har et litt annet ansvar. Erna Solberg har markedsført seg som en politiker og statsleder som er moderat og forsiktig. Overdrivelser kan andre holde på med. Da må hun overlate kaninpratet til andre.