DEBATT

Debatt: Klimasøksmål

Solberg-regjeringen har ikke oppfattet at Grunnloven har en forpliktende miljøbestemmelse

Politikernes udugelighet i klimaspørsmålet kan føre til at domstolene vil måtte gjennomføre markerte inngrep i den politiske handlingsfriheten.

Søksmål: Oljeminister Tord Lien blir møtt av demonstranter fra Natur og Ungdom (NU) i Hammerfest der han tildelte nye lisenser til flere selskaper. Sammen med Greenpeace saksøker NU staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Søksmål: Oljeminister Tord Lien blir møtt av demonstranter fra Natur og Ungdom (NU) i Hammerfest der han tildelte nye lisenser til flere selskaper. Sammen med Greenpeace saksøker NU staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det søksmål som Greenpeace Norge og Natur og Ungdom reiste i forrige uke mot staten, i forbindelse med tildeling av boretillatelser i 23. konsesjonsrunde, har allerede utløst en debatt om det rettslige grunnlag som søksmålet bygger på.

Politikere av ulike kulører (særlig varianter av blått), kommentatorer og lederskribenter (blant annet Aftenposten) har allerede vært ute og fremholdt at klima- og energifeltet er et politikkområde der domstolenes inngripen er uønsket. Ikke minst demokratihensyn påberopes som grunnlag for dette synet.

Greenpeace Norge, Natur og Ungdom og de tusener av enkeltindivider som støtter søksmålet, ønskes derfor ikke god tur på den ferd som nå er begynt i domstolene – opp til Høyesterett – og kanskje enda lenger.

Et grunnleggende spørsmål i denne debatten er dette: Finnes det rettslige skranker for hvilke miljøødeleggelser dagens generasjoner kan påføre de kommende? Svaret på dette spørsmålet må være et ubetinget ja.

Les også «Hvis domstolene ikke skal kunne håndheve grensene Grunnloven setter, hvem skal da gjøre det?»

Det er utvilsomt at en rettslig skranke er etablert i vår høyeste rettskilde, Grunnloven, senest i forbindelse med grunnlovsrevisjonen i 2014, der ordlyden i miljøbestemmelsen i § 112 ble strammet inn. Bestemmelsen skal sikre dagens og morgendagens generasjoner et sunt og bærekraftig miljø.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer