Soldater og traumer

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

TV 2 viste mandag 31. mars dokumentaren «Nervekrigen». Programmet handlet om soldater som har fått psykiske problemer etter tjeneste i internasjonale militære operasjoner. Programmet tok opp et viktig tema, men noe av informasjonen som ble presentert var overdrevet. Vi beskriver her hva man vet i dag om traumer og PTSD for dem som har deltatt i militære operasjoner i utlandet.

Traumatiske hendelser er situasjoner eller hendelser av usedvanlig truende eller katastrofal art, som vil framkalle sterkt ubehag hos de fleste. Typiske traumatiske hendelser i FN/NATO-oppdrag er:

1. Trusler mot eget liv eller helse, for eksempel bli truet med våpen, oppleve nær beskytning.

2. Vitneopplevelser, for eksempel være vitne til overgrep mot sivile, delta i håndtering av lik.

3. Umulige valg, for eksempel at en bevæpnet soldat ikke har lov til å gripe inn mot overgrep som han er vitne til. Eller at soldaten dreper eller skader noen.

4. Tap, for eksempel soldater som har opplevd at en medsoldat har blitt drept eller alvorlig skadet.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en psykisk lidelse som man antar er forårsaket av at personen har opplevd en eller flere traumatiske hendelser. Vanlige kjennetegn er gjenopplevelser av hendelsen, unngåelse av tanker og situasjoner som minner om hendelsen, og en økt beredskapstilstand. PTSD er ikke det samme som stressreaksjoner. Stressreaksjoner er vanlig hos mennesker som opplever traumatiske hendelser, men vil for de fleste gå over av seg selv noen dager eller uker etter at de igjen er i trygghet. Kun et fåtall av dem som opplever traumatiske hendelser, vil utvikle PTSD.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskning om veteraners helse er gjennomført i mange land, blant annet USA, Storbritannia, Australia, Canada, Nederland, Tyskland, Italia, Danmark, Sverige og Norge. Denne forskningen viser at det å tjenestegjøre i utlandet i seg selv ikke forårsaker helseproblemer, men at eksponering for traumatiske hendelser under tjenesten medfører økt risiko for PTSD. Traumatiske hendelser medfører også økt risiko for andre psykiske problemer, men sammenhengen mellom traumer og PTSD er sterkere enn sammenhengen mellom traumer og for eksempel depresjon.

Risikoen for PTSD for veteranene vil altså variere med hva soldatene faktisk opplever under sin tjeneste. Fordi det er store forskjeller mellom stressbelastning i de forskjellige militære oppdragene, vil det også være store forskjeller i hvor mange veteraner som får psykiske problemer. Dessuten vil ikke traumatiske hendelser i tjenesten være den eneste forklaring på PTSD hos veteraner – de har jo også et liv utenfor militærtjenesten.

Andre forhold enn traumatiske hendelser er også viktige. Allerede under andre verdenskrig fant man ut at lederskap og samhold i laget var en viktig beskyttelse mot mentalt sammenbrudd under strid. Også nyere forskning bekrefter at samhold under tjenesten beskytter mot psykiske problemer. Sannsynligvis er utvelgelse av personell, samt trening og forberedelse før oppdrag, viktig både for å øke mestringen, øke sikkerheten og styrke samholdet i avdelingen. Dersom oppdraget oppfattes som viktig og meningsfullt og gir en samfunnsmessig anerkjennelse, vil opplevelsene kunne fortolkes mer positivt. Men også personlige forhold spiller inn. Personlighet og tidligere psykisk helse, andre belastninger og traumatiske hendelser i livet, og sosial støtte, har betydning for hvordan man mestrer belastningene i tjenesten.

Hvor stort er problemet? Vi vet ikke nøyaktig hvor mange norske veteraner som har PTSD eller andre psykiske problemer som følge av sin militære tjeneste i utlandet. Men informasjonen som ble gitt i programmet «Nervekrigen», er nok overdrevet. Kontor for militær medisinsk epidemiologi i Forsvarets sanitet beregner at omtrent 35 000 soldater har tjenestegjort i utlandet i perioden fra 1978 til 2005 – ikke 120000, som TV 2 hevder. UNIFIL-undersøkelsen (Libanon 1978-1991) beregnet en forekomst av PTSD hos veteranene til å være om lag 5 % – langt fra 16 %, som påstått i «Nervekrigen». Forekomsten av PTSD kan være svært forskjellig fra ett oppdrag til et annet, eller fra en tidsperiode til en annen, fordi soldatene vil oppleve forskjellige belastninger. Vi trenger altså å forske mer på problemet. Men det viktigste er å sørge for at de veteranene som trenger det, får hjelp.

Det norske helsevesen er basert på at man selv søker hjelp når man trenger det. Behandling foregår i det sivile helsevesen. Imidlertid vet vi at menn ofte ikke søker hjelp når de trenger det, selv for somatiske sykdommer, og særlig ikke for psykiske problemer. I tillegg er unngåelsesatferd et av kjernesymptomene for PTSD: å snakke om traumatiske hendelser kan oppleves så overveldende og truende at det kan stå i veien for å søke behandling. Veteranene er vel heller ikke alene om å oppleve at det kan være vanskelig å få psykologisk eller psykiatrisk hjelp når man trenger det. Mange veteraner forteller også at de ikke opplever å bli forstått, eller ikke selv har tillit til å bli forstått, av sivile leger og psykologer. Mange har en positiv identitet knyttet til Forsvaret. En av våre undersøkelser viste at veteranene var positive til å bli fulgt opp av Forsvaret. Samtidig vet vi at det er viktig å få hjelp på et tidlig tidspunkt, før tilleggsproblemer har fått utvikle seg.

Vi tror veteranene i TV 2-dokumentaren har rett i at mange veteraner ikke har fått den hjelpen de kunne hatt nytte av, og at oppfølgingen kan forbedres. Dette innebærer også en klarere ansvarsfordeling mellom Forsvaret og det sivile helsevesen. Det arbeides nå med en lovfestet rett til oppfølging fra Forsvaret i opptil 1 år etter avsluttet tjeneste. Samtidig anbefales det at alle soldater, en stund etter hjemkomst, skal spørres om sine tjenestebelastninger og reaksjoner under og etter tjenesten. På grunnlag av en slik første screening kan kontakt etableres med de soldatene som har opplevd traumatiske hendelser, eller har sterke reaksjoner, og tidlig behandling kan gis til dem som trenger det. Samtidig vil soldatene få skriftlig informasjon om hvor de kan henvende seg hvis de får et framtidig behov for hjelp. I anonymisert form kan disse dataene brukes til forskning slik at vi i framtida bedre kan forstå hvem som trenger hjelp, og hvilken hjelp som fører til positive endringer for veteranene selv. De nye planene er offentlige og tilgjengelige for alle (se linken under). Vi mener også det er særdeles viktig at traumatiske hendelser blir registrert systematisk under tjenesten i Forsvaret, slik at hendelser kan dokumenteres i ettertid.

Vi synes det er uheldig dersom det utvikler seg en myte om at «veteraner stort sett utvikler psykiske problemer». Soldatene er godt rustet til å takle mange utfordringer, og de fleste har et positivt utbytte av sin tjeneste. Dette står ikke i motsetning til at veteraner som trenger det, bør få god hjelp. Men det er ikke nødvendig å overdrive problemene.

•Link til informasjon om ny foreslått modell for oppfølging av veteraner:

http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Intops_rapport_Del2.pdf