Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Solefald

Ambisiøs metal der mangfoldet skygger for visjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Solefald har siden debuten «The Linear Scaffold» vist at de er en duo med mer på hjertet enn det gjengse black metal-band. Bandets eklektiske uttrykk har medført at gruppen har blitt stående litt på sidelinja av den mer etablerte scenen. Del to av Islands-sagaen følger linjen fra tidligere utgivelser. Solefald spekker sine komposisjoner med så mye dramaturgi at det tar mange spinn for å nøste opp i sammensuriet av jazz (!), folk, avantgarde, prog og black metal. Når det er gjort sitter man igjen med mye potent ekstrem metal, men samtidig en følelse av at bandets trang til å gape over alt på en gang gjør at noe av fokuset i låtene forsvinner. Litt synd, det mangler nemlig ikke på gode tilløp. Ta for eksempel den Trickster G-gjestende «Loki Trickster God» som med litt godvilje kunne vært nappet fra et Arcturus-album.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!