Solheim må si unnskyld!

U-LANDSGJELD: «Det er mitt mål at vi skal fjerne gjelda, men det er som alltid et budsjettspørsmål», sa Solheim til Dagbladet den 22. august. Solheim har rett i det, men å slette fattige lands gjeld til Norge er mye mer enn et økonomisk spørsmål. Når Solheim kaller dette «et budsjettspørsmål», blir det nesten flaut; å slette denne gjelda er et spørsmål om rettferdighet. Vi må erkjenne ansvaret for at disse lånene ble gitt i utgangspunktet, og ta et moralsk oppgjør med vår egen fortid. Norges utestående fordringer hos bl.a Peru, Ecuador og Jamaica skyldes grov økonomisk egoisme fra Den norske stat på 70-tallet, bedre kjent som den skandaløse skipseksport-kampanjen.

GJELDSPOSTENE etter skipseksport-kampanjen ble av forrige utviklingsminister, Hilde F. Johnson kalt «en skamplett i Norges bistandshistorie». Likevel klarte Johnson ikke å følge opp sine ord med handling. Vi applauderer Solheims tøffe tale, og forventer at han følger opp med handling som vil synes i statsbudsjettet. Men Solheim må ta inn over seg at penger ikke er alt, selv ikke for fattige. Derfor må Solheim på vegne av det norske folk si unnskyld på ordentlig vis til de som har betalt tilbake denne illegitime gjelda i årtier. Det var vi som satt våre egne interesser først ved å pådytte dem båter fra konkurstruede norske verft, og det er Norge som har opprettholdt gjeldspostene gjennom et kvart århundre.

NORGE, med Solheim i spissen, kan nå omgjøre denne triste skampletten til et etisk høyverdig eksempel til etterfølgelse for andre land. Vi må erkjenne at gjeldspostene er illegitime, og slette dem på det grunnlaget. Med denne begrunnelsen kan en norsk gjeldsslette få internasjonale følger. Solheim har allerede påpekt at det finnes gjeldsposter etter diktatorer og undertrykkende regimer som er opplagt illegitime, og som han mener må slettes. Dette er et viktig bidrag, men la oss feie for egen dør først. Solheim, du sier du vil slette gjelda. Du vil vel si unnskyld også?