Solheims barnehagespråk

BISTAND: Når Erik Solheim skal diskutere utviklingspolitikk, går assosiasjonene noen ganger til barnehagebarnas prompespråk.

Da KrF-leder Dagfinn Høybråten tok til orde for at penger til kjøp av regnskog ikke burde tas fra bistandsbudsjettet, svarte Solheim med å si at Høybråten «surmuler». Et annet sted var omtalen «småprompete», hva nå det betyr? Kirkens Nødhjelps generalsekretær fikk også høre det, da han sa at regjeringens klimasatsing ikke må skje på bekostning av bistanden til verdens fattige. Solheim kalte det «smålig sutring».

Det har unektelig et komisk skjær over seg, og ingen skal anklage Solheim for ikke å snakke «så folk forstår». Men at dette kommer som tilsvar på substansiell kritikk av regjeringens utviklingspolitiske prioriteringer, er ganske merkverdig.

Neste år skal Solheim forvalte over 26 milliarder bistandskroner. Dette er ikke småpenger. En kritisk og god debatt omkring bruken av disse milliardene vil være helt avgjørende. Også KrFUs medlemmer ønsker å ha en stemme i dette. For oss er utviklingspolitikk og internasjonal solidaritet en av de aller viktigste sakene. Som leder av et ungdomsparti, spør jeg meg: Hvordan vil våre synspunkt bli mottatt, når ikke en gang Stortingets ledende utenrikspolitikere blir møtt med respekt?

Jeg håper våre medlemmer slipper å bli kalt sutrete, når de påpeker urettferdigheten i at fattige land skal betale for rike lands klimaforbrytelser, hvilket blir realiteten når utgiftene til regjeringens regnskogsatsing skal tas fra bistandsbudsjettet.

Jeg håper det ikke blir omtalt som surmuling, når de spør hvorfor regjeringen vil ta 2 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet for å betale for den økte tilstrømmingen av asylsøkere til Norge, slik regjeringen har foreslått i neste års statsbudsjett.

Jeg håper de slipper å bli kalt småprompete, når de sier at det er galt av regjeringen å nedprioritere helsebistand, gjeldslette, nødhjelp, Afrika og bistand gjennom FN og frivillige organisasjoner.

I bunn og grunn handler dette om hvorvidt Solheim virkelig ønsker en ordentlig debatt om regjeringens utviklingspolitikk. Han etterlyser det, men jeg mistenker at han egentlig foretrekker å holde debatten på dette nivået, slik at han kan lire av seg overfladiskheter fremfor å gå i dybden på sak. Men da skremmer han bort viktige stemmer – unge stemmer, som min, som kanskje ikke har Solheims sluggeregenskaper. For han hever terskelen for å mene noe. Hvis han for alvor ønsker debatt, bør han kutte ut promperetorikken.