Solheims klamme klem

Dommedag og luftslott har vi hatt nok av i miljødebatten.

||| MILJØDEBATT: Aslak Sira Myhre har skapt etterlengtet liv i miljødebatten med sitt angrep på miljøbevegelsens miljømoralisme. Noen spissformuleringer til tross - miljøbevegelsens talsmenn bør føle debatten ubekvem.

Jeg har deltatt på en rekke miljø- og klimadebatter de siste årene. Felles for debattene er en betydelig elendighetsbeskrivelse over menneskets adferd med påfølgende overbud av gode intensjoner. Jeg blir ofte debattens festbrems.

PÅ NATUR OG UNGDOMS sommerleir i 2008 ble jeg pepet ut da jeg som eneste politiker nektet å støtte et resonnement som tilsa at norsk olje tar livet av fattige i Afrika på grunn av klimaendringer, og at vi derfor snarest må stanse oljeutvinning på norsk sokkel. Miljøbevegelsen sukker høyt når jeg påpeker at energiinnholdet fra norsk olje/gassvirksomhet i 2007 tilsvarte energien fra 334 305 vindmøller. Sammenligningen tar livet av de litt enkle løsningene fra miljøbevegelsen om hvor enkelt og billig det er å endre verden.
Og, jeg tror ikke at litt energisparing og Bellonas algeprosjekt kan erstatte all energi fra kull, olje, gass og kjernekraft innen 2050. De later derimot som om det bare handler om litt mer «vilje». Så enkelt er det ikke.

VIRKELIGHETSFORANKRINGEN på løsningene mangler altså, noe Myhre også viste flere eksempler på. Men i kampen om å få tittelen «best i miljøpolitikk» vinner oftest den som uttrykker størst bekymring for fremtiden (miljømoralisten). Det gjør at mye av miljødebatten mister forfeste blant folk flest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant de verste i «redde verden med retorikk»-klassen er miljøvernminister Erik Solheim. Jeg stiller meg derfor undrende til hans klamme omfavnelse av Aslak Sira Myhre i Dagbladet 9. september. Har ikke Solheim forstått hva Myhre kritiserer? Solheim er jo blant de fremste miljømoralister — ja, rene svovelpredikanten til tider.

Ifølge NTB 24. mai i fjor sa Solheim på en gudstjeneste: «Bibelens beretninger om plager som ildebrann og tørke kan ramme kloden hvis vi ikke tar tak i klimautfordringen» og «Det gamle testamentet kan leses som hva som vil skje med klimaet på kloden». I debatter på NRK mot Solheim har jeg blitt møtt med påstander som: «Får Frp gjennomført sin miljøpolitikk kommer flere til å dø som en følge av den» og «Klimatrusselen er en dødelig trussel mot menneskeheten». I Bergens Tidende sammenlignet Solheim klimaskeptikere med de som benekter at Hitler startet 2. verdenskrig! På SVs landsmøte i 2007 slo hans partileder, Kristin Halvorsen, fast at forskere må være korrupte dersom de er uenige med FNs klimapanel. Dette er ikke å invitere til saklig, miljødebatt.

MILJØBEVEGELSEN og partiene får utfordre hverandre på hvilke virkemidler som fungerer. Det er god debatt. Men la oss i det minste henge bort den prektige symbolpolitiske kappen, som man svøper seg i rent retorisk. I miljøpolitikken skal vi ha langsiktige mål, vi skal gå dedikert i riktig retning. Men dommedag og luftslott har vi hatt nok av, spesielt fra miljøvernministeren.