Solhjell på ville veier

SKOLE: 23. mars foreslo kunnskapsminister Solhjell å legge ned fagene musikk og kunst og håndverk i grunnskolen. Han vil opprette et fag som han kaller kreativitet. Hvis dette er et forsøk på å styrke alt kreativt arbeid, er det synd at en så god intensjon skusles bort ved et dårlig forslag til tiltak. Forslaget forårsaker så mange spørsmål for fagpersoner i feltet at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Hva er «faget» kreativitet?

Geir Kaufmann tar i sin lille bok Hva er Kreativitet? (2006) opp mange spørsmål rundt begrepet. Gjennom seks kapittel og 138 sider tar han for seg emner som kreativ tenkning, den kreative person, kreativitet og oppvekstbetingelser, kreativitet i grupper og team, arbeidsmiljø, ledelse og kreativitet. Som en ser gjelder alle kapitlene alle fag og situasjoner i livene våre. I formgivingsfeltet er dette en selvsagt erkjennelse, og det er underlig at ministeren ikke har fått det med seg.

De fleste kreativitetsforskere er enige om er at kreativitet ikke bare gjelder ideene, men at det kreative må realiseres, via en representasjon i en eller annen form. Det gjelder igjen innen alle fagfelt og alle situasjoner i livet. Og da melder nye spørsmål seg. I hvilke fagfelt tenker Solhjell at skolefaget «kreativitet» skal realiseres? Hvilke lærere skulle i så fall etterse og være pådrivere til det? Kreativitet er ingen fødselsgave. Kreativitet utvikles ikke fra et faglig tomrom. Kreativitet i alle fagfelt utvikles gjennom faglig tyngde. Sjongleringsbrikkene må være til stede. Slike sjongleringsbrikker er for eksempel faglig kunnskap. Færre sjongleringsbrikker, færre variasjonsmuligheter.

Innovasjon og nytenking er viktig. Vi har behov for designere i store deler av industrien vår, og for kunst- og kulturarbeidere. Det er altså ikke hva han tror behovene er som er problematisk. Det er tiltakene han foreslår som volder problemer, fordi vi ikke vet hva et breiere kreativitetsfag vil inneholde, og hva slags kunnskap lærerne skal ha for å undervise i det. Forslaget virker dessverre lite gjennomtenkt, nærmest som et «stunt». For å utvikle kreativitet generelt, må en i anstendighetens navn planlegge mer seriøst enn det ministeren ser ut til å ha gjort nå. Det forventer fagmiljøene av en skoleminister.