Solid innpakning

For enhver med en smule gastronomisk eller kulturhistorisk ballast må man formode at Hanna Winsnes er et velkjent navn. Dermed er det ikke sagt at man har lest henne.

Det Winsnes skrev er forankret i den tid hun levde, og har i dag stort sett bare historisk interesse. Et unntak måtte i så fall være det verket hun er mest kjent for, «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen», som vi fortsatt kan finne et og annet nyttig tips i.

Hilde Diesen gjør da heller ikke noe forsøk på å oppvurdere hennes forfatterskap. Det er Hanna Winsnes' livsskjebne i hele dens bredde, heri inkludert skribentvirksomheten, som opptar henne. Som rimelig kan være, er hun også opptatt av alle de hindringene som måtte overvinnes for at prestefruen skulle få anledning til å publisere noe overhodet.

Ut av dette er det kommet en solid og veldokumentert biografi. Diesen holder seg til fakta og siterer flittig fra det svære kildematerialet hun har hatt å øse av. Her og der lar hun falle underfundige kommentarer til sed og skikk og rollemønstre. Det er jo fristende for en emansipert kvinne av i dag, og det tilgir vi henne gjerne da det krydrer framstillingen.

Klassisk biografi

Ellers er boka utformet som en klassisk biografi i genren «N.N. og hennes tid», der en behørlig presentasjon av forfedrene og etterkommerne omkranser framstillingen av hovedpersonens liv. Fru Winsnes var født i revolusjonsåret 1789 og døde i 1872, men man kan ikke akkurat påstå at livet hennes sto i revolusjonens tegn.

Hanna var ingen skjønnhetsåpenbaring. Til gjengjeld var hun et varmt, arbeidsomt, klokt og intelligent menneske med åpenbare kunstneriske talenter. Som 28-årig ble hun gift med presten Paul Winsnes, og hun fulgte ham i tykt og tynt, fra prestegård til prestegård, fødte ham åtte barn og bestyrte et stort hus med sikker og myndig hånd, konservativ i sitt syn på mangt og meget, men også åpen for små avvik fra konvensjonene.

Til disse hørte skrivingen. Foruten husholdningsbøkene ga hun bl.a. ut en katekisme og en bibelhistorie på vers, dikt og gåter for barn og en rekke fortellinger under pseudonymet Hugo Schwarz. Hun var godt opp i årene da kilden begynte å løpe, og hun nærmet seg oldingalderen da den løp tørr. At hun ble tatt alvorlig, men samtidig var et bytte for mannlige fordommer, vitner en tjue siders omtale i Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur fra 1949 om.

Her slår presten Sundt fast at «Det egentlige lærde Studium (...) bør formodentlig være Qvindekjønnet et terra incognito», og skulle hun likevel forville seg dit, bør hun jages vekk som «et fremmed Vildt». Holder hun seg til sitt - «Aandens og Hjertets Anliggender» - er det imidlertid i orden, og Sundt har mye godt å si om denne siden ved fru Winsnes' skrivevirksomhet: «Hvem har ikke med Glæde og Taknemmelighed modtaget de skjønne Gaver, som Hanna Winsnes, det norske Qvindekjøns Pryd, har af sin rige Aands Fylde offret paa Litteraturens Altar».

Mellomstandpunkt

Som fortolker av den kristne lære tar imidlertid teologen henne kraftig i skole, og til kokeboka inntar han et slags mellomstandpunkt, selv om han som avholdsmann er svært oppbrakt over at fruen pøser på med alkohol i rettene sine: «Den kan læses hist og her med Fornøjelse og Interesse, ikke blot af Gourmands, men - om jeg ikke tager storligen fejl - af lærde og intelligente Mænd, selv af Rectorer og Professorer.»

Småpussigheter

Slike småpussigheter har Diesen vært flink til å ta vare på og parrer dem med solide historiekunnskaper.

Boka kan derfor trygt anbefales som julelesning både for intelligente menn og gourmands av begge kjønn.