Solid krim fra Harry Potter-skaperen - men hvorfor går det så uhyggelig treigt?

Vi har lest J. K. Rowlings' «hemmelige» krimdebut.

Foto: Lefteris Pitarakis / File / AP / NTB Scanpix
Foto: Lefteris Pitarakis / File / AP / NTB ScanpixVis mer

ANMELDELSE: Robert Galbraith alias J. K. Rowlings har laget en helt grei - og etter hvert nokså spennende - krim etter god gammeldags britisk oppskrift.

Men hun har en tendens til å skrive så altfor omstendelig, og er nesten irriterende skolepikeflink.

Plottet i boka med den umulige tittelen «The Cuckoo's Calling», er som følger: Den smellvakre unge modellen Lula Landry faller ut av vinduet i sin luksuriøse London-leilighet - og dør. Politiet henlegger saken som selvmord. Tre måneder senere blir privatdetektiv Cormoran Strike oppsøkt av Lulas eldre bror, en rik forretningsmann. Han er overbevist om at Lula ble myrdet, og engasjerer en nokså motvillig Strike.  

Dette er en krim av klassisk britisk merke: De 450 sidene består av kapitelvise presentasjoner av mulige mistenkte, og boka byr på et overbevisende og variert persongalleri som dekker både høy og lav
:

Blant annet en grådig onkel, en arrogant stylisthomse, en styrtrik og usympatisk produsent med en hysterisk kone. Samt Lulas umulige kjæreste og en ung uteliggerjente. Avdekkingen av offerets kompliserte bakgrunn driver fortellingen. Lula var adoptert, og hennes egentlig mor nærmest en parodi på det en kaller white trash.

Klassisk antihelt Etterforskerparet er like klassisk som resten av denne krimmen: Strike er en enbeint brande av en privatdetektiv. Han er krigshelt fra Afghanistan og tidligere Oxfordstudent. Som alle andre forsofne antihelter har han et miserabelt privatliv. Han er nylig dumpet av sin vakre kjæreste, har en haug av ubetalte regninger og bor på det skitne kontoret sitt.  Sekretæren hans er den nyforlovede Robin. Hun er en sjarmerende blanding av Miss Marple, miss Moneypenny og Frøken Detektiv.

Den engelske utgaven.
Den engelske utgaven. Vis mer

Rowling er proff, og hun skriver godt: Både miljøskildringene, det varierte persongalleriet, dialogene og menneskeskildringene er forbilledlig formulert. Her er også snapshops til fortiden, samt et obligatorisk dypdykk i Strikes miserable fortid.

Det går bare så uhyggelig langsomt. Rowling er en omstendelig forfatter, og de kapitelvise presentasjonene av de mistenkte bærer etter hvert preg av pliktløp.

Det meste foregår gjennom dialoger og tilbakeblikk, og Rowling kunne med fordel ha lagt inn mer action. Riktignok begås det et — svært forutsigbart — mord til, men det er først mot slutten av boka at Rowling får opp tempoet. Den finurlige oppklaringen er riktignok både snirklete og urealistisk, men det er overraskende.

Godt radarpar Men det er ikke tvil må det sies at Rowling har truffet blink med radarparet Strike og Robin. Der er det ikke overraskende duket for en romanse. Riktignok altfor komplisert til å løses på firehundrefemti sider, men dette er planlagt som en serie. Den blir helt sikkert nok en kassasuksess for allerede styrtrike Rowling.

Om hun bare får skrevet seg varm på sjangeren, og etter hvert våger å avvike fra oppskriften med en dash eksotisk krydder. Det vet vi jo at hun kan.  

Den amerikanske utgaven.
Den amerikanske utgaven. Vis mer