Solid luftslott

Med utgivelsen av «Luftslottet som sprengtes» er dette tiårets mest omtalte, omskrevne og leste krimserie fullført. Og det er en meget tilfredsstillende avslutning på historien om Lisbeth Salander vi får.

BOK: Fredag var det tre år siden Stieg Larsson døde, 50 år gammel. I november 2004 var han en respektert og kontroversiell tidsskriftsredaktør, men bare forlaget hans visste at han hadde en kriminalforfatter i seg. I dag nevnes han i samme åndedrett som svensk krims store stoltheter Sjöwall og Wahlöö.

For da debutromanen hans kom ut posthumt et år etter, ble den mottatt med stor begeistring. Bak den noe avskrekkende misogyne tittelen «Menn som hater kvinner» skjulte det seg en drivende god kriminalroman, nærmest fullkommen i utforming og spenningsnivå, en stor og tykk bok som ble en bestselger – først i Sverige, så i Norge og flere andre land.

Omstendighetene rundt boka ga den naturligvis en ekstra dimensjon. Forfatteren var død, men han hadde rukket å fullføre tre romaner som til sammen viste seg å utgjøre en avsluttet romansyklus. Og, ble det fortalt, Larsson hadde laget synopsis til hele ti romaner.

Motsetningsfylte Salander

Dessuten var handlingen i «Menn som hater kvinner» langt fra et endimensjonalt plott om en forbrytelse. Selv om vi fikk være med gravejournalisten Mikael Blomkvist og røske skjeletter ut av skapet til den pene Vanger-familien, så fanget en annen historie i boka lesernes interesse i enda større grad.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Lisbeth Salander har blitt en populær og omdiskutert litterær skikkelse, og den opprørende historien om den motsetningsfylte jenta, umyndiggjort og handlekraftig, helt uskolert og likevel et datageni, viste seg da også å være den bærende historien i Millenium-trilogien.

Det var hennes livshistorie og hennes kamp for rettferdighet og verdighet som Stieg Larsson ville ta for seg først, Mikael Blomkvist ble grå og kjedelig i forhold.

Sjangermessig sett fulgte «Menn som hater kvinner» det klassiske kriminalromanmønsteret, hvor mysteriet løses til slutt og alle løse tråder nøstes opp. Bok to, «Jenta som lekte med ilden», var derimot en politithriller, og her fortsatte beretningen om denne moderne Pippi-figuren. Den konkluderende boka, «Luftslottet som sprengtes», er klassifisert som en politisk thriller, hvor blant andre tidligere statsminister Thorbjörn Fälldin er med.

OPPLAGSSUKSESS ETTER DØDEN: Stieg Larsson døde i 2004. Foto: GYLDENDAL NORSK FORLAG
OPPLAGSSUKSESS ETTER DØDEN: Stieg Larsson døde i 2004. Foto: GYLDENDAL NORSK FORLAG Vis mer

Den er et dypdykk i nyere svensk historie, hvor maktmisbruk, ansvarsfraskrivelse og angst for avsløring er viktige ingredienser.

Skadeskutt

Handlingen tar til omtrent umiddelbart der «Jenta som lekte med ilden» sluttet så bloddryppende. Lisbeth har havnet på Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg med store skuddskader, og kirurgen som opererer henne er ikke sikker på om hun vil overleve.

Men hennes medisinske tilstand fritar henne ikke for politiets mistanke om at hun har drept tre mennesker, deriblant en politimann. Dessuten hadde hun plassert en øks i skallen på Aleksandr Zalatsjenko, avhopperen som også er hennes far. Den samme Zalatsjenko ligger litt lenger ned i korridoren, og han er ikke så alvorlig skadet at han ikke finner ut at Lisbeth er der. Og han har noe uoppgjort med henne.

Eventyret ute

«Luftslottet som sprengtes» er en mer enn tilfredsstillende avslutning på Stieg Larssons store krimfortelling. Boka er på sju hundre sider, og den er full av påfunn og fantasifulle grep som burde gi selv de aller minst Larsson-frelste god valuta for pengene. Men denne gangen må det også være lov å bemerke at den inneholder en sidehistorie som er unødvendig for boka som helhet. Sannsynligvis hadde Larsson en baktanke med den lange intrigetråden om Erika Bergers opplevelser som sjefredaktør i Svenska Morgon-Posten, men i «Luftslottet som sprengtes» virker den høyst malplassert.

Og med det er Stieg Larssons kriminaleventyr ute. Det er ingen vits i å spekulere i hva eller hvis om, men vi har sannsynligvis gått glipp av sju glitrende kriminalromaner. De tre vi fikk burde være bevis nok på det.

LES OGSÅ:

MANGE HAR VENTET: Men mange nordmenn har også lest tredjeboka på svensk.