Solid om nazigull

- Solid og interessant thriller som blir noe omstendelig, skriver Dagbladets anmelder om Robert Wilsons «Et lite drap i Lisboa».

Et lite drap i Lisboa er Robert Wilsons første roman i norsk oversettelse. Boka ble tildelt den anerkjente britiske krimprisen Gold Dagger Award i 1999. Wilsons store kunnskaper om Europas nære historie, og hans evne til å knytte levende historier til dem, er imponerende. Regien, derimot, burde ha vært strammere.

Gamle synder

Boka har to handlingsløp. Det ene starter i 1941. Forretningsmannen Klaus Felsen innlemmes i SS' arbeid med å bringe wolfram - en legering som herder panserbrytende ammunisjon - fra Portugal til Tyskland. Det er et farlig arbeid. Et arbeid som krever en viss brutalitet, fordi alle sviker alle, så framt det er noe å profittere på det. Seinere er det gull Felsen transporterer. Gull fra jøders briller, klokker, smykker. Alle verdiene plasseres i en bank i Portugal. Den andre historien foregår nettopp i Portugal, på nittitallet. Ei ung jente blir funnet misbrukt og drept. Politietterforskerne Zé og Carlos - to outsidere som utgjør et bedårende umake par - begynner å snuse blant Lisboas mektige menn. Gradvis blir det klart at mordgåtens røtter går langt tilbake i tid.

Ikke helt velbalansert

Det er på mange måter ei solid bok Wilson har skrevet. Menneskeskjebnene krigen skaper, er treffende skildret. Personene er sammensatte, deres historier spennende. Bildet Wilson tegner av førtitallets Berlin er elegant stilisert, med en dyster film-noir-stemning over seg. Felsen og hans kompanjongs bedrifter i krigstida er troverdig framstilt, men mitt inntrykk er at omfanget av disse partiene ikke står i forhold til betydningen de har for selve kriminalgåten, for mordet. Den gode fornemmelsen av at all informasjonen er nødvendig og avgjørende for plottet og mordforståelsen, uteblir. Wilsons utlegninger og detaljerte personlige historier er interessante, men de blir for omfattende.

Språklig god

Språklig sett er boka god å lese. Oversetter Per Kristian Gudmundsen har gjort romanen behagelig velflytende på norsk, selv om de mange portugisiske betegnelsene virker overflødige. Oversettelsen av den engelske tittelen på romanen, «A Small Death in Lisbon», kan også diskuteres. En mer direkte oversettelse ville kanskje bedre favnet innholdet i romanen. Uttrykket «en liten død» er en relativt vanlig betegnelse på orgasme og kunne brakt romanens gjennomgående seksuelle motiver inn i tittelen.

Uansett: Robert Wilsons roman er både forbløffende uforutsigbar og tidvis veldig sjarmerende, men for meg ble romanen i drøyeste laget.