Solid Opp-tur

Midnight Choir, Madrugada - og nå Bönkers. Norsk rock har neppe hatt bedre tider på mange år.

De tre gruppene har særlig tre ting felles: de er norske, de synger på engelsk og de henter impulser i den alternative, amerikanske countrybølgen som frontes av navn som Wilco, Son Volt, Jayhawks og Steve Earle. Likevel ender de opp med tre Forkjellige uttrykk.

Poporientert

Med amerikaner Bob Egan som produsent framstår Bönkers mindre rufsete og mer poporientert og strømlinjeformet enn på EP-en «Rusty Tubes». Lydbildet er amerikansk, men uten at Bönkers har mistet seg selv underveis. Egan har bare hentet fram det beste i bandet og videreutviklet det.

De melodiøse og refrengsterke låtene er tydeligere nå, og er Bönkers' sterkeste kort ved siden av Gaute O. Øiens meget gode vokal.

Hele bandet er ellers ansvarlige for den helt spesielle, varme stemningen som gjennomsyrer plata. Blåserne Erlend (trompet)og Jørgen Gjerde (trombone) fortjener å få navnet i avisa, Lars Liens piano, orgel og trekkspill krydrer og produsent Egan bidrar med en passelig dose countrytwang med sine steel-gitarer.

Demoversjon

Den rocka «Jessica Lange» bryter noe med konseptet, og jeg foretrekker nok demoversjonen av «Secret Land» framfor den mer organiske utgaven på «Opp» - selv om det trolig er en vanesak. Trøsten er at demoen kan høres på den utmerkete samle-cd-en «Frozen - A Selection Of Polarized Country».

Vel 36 minutter er i minste laget i disse d-tider. Den selvutgitte «Rusty ...» har hatt så pass begrenset distribusjon at flere enn ett av platas fem spor hadde fortjent et nytt liv på «Opp». På den annen side er det ikke én svak låt på plata, så der har vi nok forklaringen ...