Solid politiroman

Språklig nøktern og realistisk politikrim.

BOK: Romanene til den tidligere politimannen Bjørn Bottolvs hører til blant de mest særegne i norsk krimflora.

Det dreier seg om politiromaner, naturligvis, men noen av de mest gjennomførte som er skrevet innen sjangeren.

Fragmentarisk

Hovedpersonen Jo Kaasa er patruljerende politimann ved Majorstua politistasjon, og han kjører ofte nattevakter. Det betyr at han opplever mye i løpet av en enkelt vakt, og det gir handlingen en springende og nesten fragmentarisk form. Naturligvis er det tatt litterære hensyn, det er en hovedtråd, en klar intrige, som får sin løsning til slutt. Men innimellom er handlingen tettpakket med hendelser som antakelig er typiske for å kjøre patrulje i hovedstaden.

Alt er ikke bare drap og elendighet, politiet tilkalles for eksempel når to eldre damer har mistet en skilpadde i snøen, og en hundepatrulje må til for å finne den skallkledde småtassen. Og på sin vanlige vei hjem gjennom Frognerparken støter Kaasa til stadighet på en mystisk kvinne som tenner lys ved en barnestatue.

Frynsete lege

«Døde vitner lyver ikke» er den femte i rekken av Kaasa-bøkene, og som tittelen antyder, har vi å gjøre med uoppklarte drap. Kaasa er på vei hjem til en mann med et dødsbudskap – mannens kone og datter har omkommet i en bilulykke – men i huset finner han mannen død «under mistenkelige omstendigheter», som det heter.

Avdøde er en lege med et litt frynsete rykte, og mistanken går i utgangspunktet mot pillespiserne som han har forsynt. Et par dager etter finner Kaasa og hans kjørepartner ei ung jente forlatt i et hus, sammen med en skutt mann. Jentas mor er forsvunnet, og naturlig nok mistenkt for drapet.

Bjørn Bottolvs skriver som vanlig med stor språklig økonomi, men han får sagt veldig mye på sin konsise måte. Denne knappe og realistiske stilen gir teksten stor framdrift, sidene går nesten for fort unna, og Bjørn Bottolvs har igjen skrevet en roman han kan vært svært fornøyd med.