Solidaritet i «bånn»

ETTER Å ha diskutert Normalkontrakten for forfattere, mener et samlet styre i NBU at forfatterne i vår forening må få kunne utnytte muligheten til å forhandle seg til en høyere royalty uten å ha trussel om eksklusjon hengende over seg. Grunnen til dette er kort og godt våre inntektsmuligheter.Et vanlig vederlag for en ungdomsroman, priset til kr 240 og i et opplag på 2300 eksemplarer, er ca 105 000 kr hvis boka kommer på innkjøpsordningen. Kommer boka utenom innkjøpsordningen, er vederlaget ca 70 000 kr. Bare èn tittel av en forfatter kan komme på innkjøpsordningen pr år. Å leve av royalty er det slik bare en håndfull av dagens norske barne- og ungdomsbokforfattere som kan. De fleste må spe på bokinntektene med «vanlig» arbeid, forfatterbesøk i skole og bibliotek, oversettelser eller konsulentvirksomhet. Noen er så heldige å få arbeidsstipend (kr 163 500 brutto i året).En forfatter som både utgir en roman og har arbeidsstipend kan oppnå en inntekt på kr 268 500 i året før skatt. Har da NBU som organisasjon virkelig rett til å nekte enkelte medlemmer å oppnå høyere royalty gjennom bedre kontrakter? NBUs styre mener nei. Vi arbeider nå for å få inn et ekstra og høyere royaltytrinn i normalavtalen, med håp om at flere medlemmer kan oppnå bedre vederlag for sitt arbeid.

ETTER UNDERTEGNEDES mening er det ikke i den øvre royaltygrensen solidariteten bør ligge, men den nedre. Bokmarkedet er i endring, bokhandlene minner etter 1. mai og innføringen av den nye Bokavtalen, mer om Rema/Rimi. «Laveste pris» og ikke «beste bok»-prinsippet er herskende. Hypotetisk kan vi tenke oss at enkelte forfattere i fremtiden tilbyr sine manus til lavere royalty, for i det hele tatt å få utgitt dem. Da, og først da, bør vi i NBU tenke eksklusjon. Forfattere som underbyr normalavtalene vil undergrave kontraktene. Det viktigste for oss som forfatterforening er solidaritet i «bånn».Undertegnede mener også at debatten om stipendtildeling er kommet litt på avveier. Fremfor å krangle om hvem som får stipend, burde man heller rette søkelyset om antall statlige arbeidsstipend, og lengden på disse. Et forfatterskap utvikles over tid, og de aller fleste forfattere vil i perioder trenge stipend for å utvikle det. I NBU trenger vi betydelig økning av antall langvarige arbeidsstipend. Vi konsentrer oss om å arbeide for det. NBU brøt ut av DnF i 1947 og har i dag 260 medlemmer