NOBELS FREDSPRIS: Leder for nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, under kunngjøringen av fjorårets fredspris 6. oktober i fjor. Den gikk til ICAN, den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen. Foto:John T.Pedersen
NOBELS FREDSPRIS: Leder for nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, under kunngjøringen av fjorårets fredspris 6. oktober i fjor. Den gikk til ICAN, den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen. Foto:John T.PedersenVis mer

Nobels fredspris:

Solidaritet i en polarisert verden

I år er alle verdens menneskerettighetsforkjempere nominert til en felles Nobels fredspris. En slik anerkjennelse vil vise verden at de er helt sentrale aktører i arbeid for fred og utvikling.

Meninger

Vi som representanter fra norsk sivilsamfunn gir vår fulle støtte til fredsprisnominasjonen, og ser på dette som en anledning til å anerkjenne det arbeidet de gjør.

Verdens menneskerettighetsforkjempere jobber kontinuerlig for at menneskerettighetene ikke bare skal være punkter på en liste, men tjene sin hensikt og gi alle mennesker, uansett kjønn, alder, religion, legning, nasjonalitet eller kapasitet mulighet til bærekraftig utvikling, rettferdighet og demokrati.

De er enkeltmennesker og grupper som står opp mot urettferdighet, overgrep, diskriminering og maktmisbruk.

De dokumenterer menneskerettighetsbrudd og informerer omverdenen om hva som foregår.

De holder myndigheter ansvarlige for sine forpliktelser, både hjemme og internasjonalt.

De jobber i små, avsidesliggende områder, så vel som i storbyer.

De når ut til mennesker som store, internasjonale organisasjoner ikke når.

De er sentrale aktører for at verden skal oppnå bærekraftsmålene innen 2030 og idealet om at ingen skal bli utelatt.

2018 er et jubileumsår for menneskerettighetene, med feiring av 70 år med FNs Menneskerettighetserklæringen og 20 år med FNs Deklarasjon for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. Til tross for mye å feire er det likevel en fest med bismak. Vi ser en tydelig negativ utvikling for situasjonen for menneskerettigheter og for dem som kjemper for dem.

FNs spesialrapportør for situasjonen for menneskerettighetsforkjempere Michel Forst sier at han er sjokkert over økningen av angrep mot menneskerettighetsforkjempere. Utviklingen bekreftes av en helt fersk rapport av FNs generalsekretær, som peker på et globalt tilbakeslag i menneskerettighetskampen.

Menneskerettighetsforkjempere utsettes for hets, sjikane, trusler, angrep og drap på grunn av sitt legitime arbeid. De svartmales av makthavere som anklager dem for å være kriminelle, terrorister, fiender av staten eller «anti-utvikling».

Det er enhver stats ansvar å beskytte og fremme menneskerettighetene. Det siste tiåret har vi sett en tydelig agenda hos en rekke land for å svekke internasjonale menneskerettighetsmekanismer.

Dette er ikke isolerte enkelthendelser, men et samlet angrep som har utviklet seg over tid.

Som vaktbikkjer, er lokale menneskerettighetsgrupper ofte avhengig av internasjonale donorer for å drive menneskerettighetsarbeid. Derfor har myndigheter vedtatt reguleringer som gjør det svært vanskelig for lokale grupper å motta utenlandsk økonomisk støtte. Det er helt avgjørende å jobbe mot denne utviklingen, siden økt handlingsrom for menneskerettighetsforkjempere vil skape en mer stabil og fredeligere verden.

Menneskerettighetsforkjemperne er nominert til Nobels fredspris fra flere hold, blant annet av en gruppe politikere og akademikere i Norge.

Det er det globale fellesskap av menneskerettighetsforkjempere som er nominert, men siden det er vanskelig å forholde seg til et fellesskap av tusenvis av mennesker, er mandatet til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere valgt ut som representant for fellesskapet.

Aktivister, lokalsamfunnsledere og andre menneskerettighetsforkjempere over hele verden henvender seg til spesialrapportøren om sin situasjon. Mandatet har derfor legitimitet globalt. Den uavhengige mekanismen har siden opprettelsen i 1998 fokusert på de vanskelige forholdene menneskerettighetsforkjempere jobber under og bidratt til økt synlighet og anerkjennelse for deres arbeid.

Idealet om at det finnes universelle rettigheter for alle mennesker motiverer til samhold som krysser landegrenser og får mennesker til å ta stor personlig risiko for å beskytte andres rettigheter og fremme fred. I ei tid da individualitet ser ut til å berømmes og belønnes, vil en fredspris til det globale fellesskapet av menneskerettighetsforkjempere være en viktig anerkjennelse som bidrar til økt beskyttelse.