DEBATT

Nobels fredspris:

Solidaritet i en polarisert verden

I år er alle verdens menneskerettighetsforkjempere nominert til en felles Nobels fredspris. En slik anerkjennelse vil vise verden at de er helt sentrale aktører i arbeid for fred og utvikling.

NOBELS FREDSPRIS: Leder for nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, under kunngjøringen av fjorårets fredspris 6. oktober i fjor. Den gikk til ICAN, den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen. Foto:John T.Pedersen
NOBELS FREDSPRIS: Leder for nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, under kunngjøringen av fjorårets fredspris 6. oktober i fjor. Den gikk til ICAN, den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen. Foto:John T.Pedersen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vi som representanter fra norsk sivilsamfunn gir vår fulle støtte til fredsprisnominasjonen, og ser på dette som en anledning til å anerkjenne det arbeidet de gjør.

Verdens menneskerettighetsforkjempere jobber kontinuerlig for at menneskerettighetene ikke bare skal være punkter på en liste, men tjene sin hensikt og gi alle mennesker, uansett kjønn, alder, religion, legning, nasjonalitet eller kapasitet mulighet til bærekraftig utvikling, rettferdighet og demokrati.

De er enkeltmennesker og grupper som står opp mot urettferdighet, overgrep, diskriminering og maktmisbruk.

De dokumenterer menneskerettighetsbrudd og informerer omverdenen om hva som foregår.

De holder myndigheter ansvarlige for sine forpliktelser, både hjemme og internasjonalt.

De jobber i små, avsidesliggende områder, så vel som i storbyer.

De når ut til mennesker som store, internasjonale organisasjoner ikke når.

De er sentrale aktører for at verden skal oppnå bærekraftsmålene innen 2030 og idealet om at ingen skal bli utelatt.

2018 er et jubileumsår for menneskerettighetene, med feiring av 70 år med FNs Menneskerettighetserklæringen og 20 år med FNs Deklarasjon for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. Til tross for mye å feire er det likevel en fest med bismak. Vi ser en tydelig negativ utvikling for situasjonen for menneskerettigheter og for dem som kjemper for dem.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer