Solidaritetsalternativet

At Arne Olav Brundtland fikk Oslo ligningskontor med på å gi ham lav skatt siden han hadde jobbet så lite med boka «Gift med Gro», er vel kjent. At han også må ha fått til en spesiell og lukrativ avtale med sitt forlag, er mindre kjent. Det er en avtale som er nok en spiker i kisten på normalkontrakten i norsk forlagsvesen.

I 1996 solgte Arne Olav Brundtland 97 000 eksemplarer av sin bok på Schibsted Forlag. Det tjente han rundt 5,5 millioner på, eller 56- 57 kroner boka, ifølge Schibsted-avisa Aftenposten. Hadde Brundtland mottatt forfatterroyalty etter Forleggerforeningens normalkontrakt, skulle han ha tjent rundt 3,5 millioner. I stedet har han tjent to millioner mer. Det må bety at Arne Olav Brundtland har sikret seg en gullkantet spesialavtale.

  • Dette er det selvsagt ingenting ulovlig med. Schibsted Forlag er ikke med i Forleggerforeningen. De er ikke bundet av noen forpliktelse til å betale sine forfattere etter standardbetingelsene. Arne Olav Brundtland har, sikkert med god hjelp av sin sønn forretningsadvokaten, forhandlet seg fram til en avtale langt bedre enn den andre forfattere får. Det er dyktig gjort. Sosialdemokratiets første-ektemann har sannelig kjent sin markedsverdi.
  • Men avtalen har ringvirkninger. Når statsministerens ektemann kan selge sine lyn-memoarer til høystbydende, hvorfor skulle da andre forfattere med sannsynlige bestselgere nøye seg med mindre? At Arne Olavs ektemake, Gro, likevel gikk til Gyldendal, skyldes om ikke annet at Arbeiderpartiets statsminister knapt kunne gi ut sine memoarer på et Schibsted-forlag. Det hadde uansett vært interessant å få se et eksemplar av Gros fulle kontrakt med Gyldendal.
  • I dag fungerer det slik at bestselgerforfatterne subsidierer sine mindreselgende kolleger ved å akseptere normalsatser. Solidariteten mellom forfatterne har vært innbakt i avtaleverket.
  • Og forfatterne trenger ikke slite med dårlig samvittighet for å tenke mest på seg selv - han som var gift medGro har modig vist veien.

Men når uorganiserte forlag kan by på spesialavtaler, når forlagsvirksomheten blir kommersialisert og bransjeavtalen står i fare, er det bare et tidsspørsmål før normalkontrakten også rakner. Vi kan raskt få amerikanske tilstander, der forfattere med bestselgerpotensiale tilbys forlagene til høystbydende. Tom Clancy solgte rettighetene til sine to siste bøker for 350 millioner kroner: Hvor mye ville rettighetene til en eventuell «Sofies nye verden» fra Jostein Gaarder være verd?